Godkjente sal av Kuventræ
Godkjente sal av Kuventræ

Historielaust eller bare selvskryt?

Jeg leser en historiebeskrivelse i nettavisen Midtsiden torsdag 25. juni om friidrettsaktiviteten som jeg vet mange i Os bygda har reagert på, skriver Einar Vevatne i dette leserinnlegget.

LESERBREV: I artikkelen gir prosjektsjef i Os kommune og leder i friidrettsgruppen til Os Turn et historieløst og feil bilde av friidretten i Os kommune gjennom de siste 40 åra.

Midtsiden, som framstår som et seriøst foretak, har unnlatt å nevne hva som egentlig er bygd opp av friidrettsaktivitet i Os de siste 40 åra.

Artikkelen held fram under annonsen.

Mange frivillige

Jeg skulle hatt en avis for meg selv hvis jeg skulle klart å beskrive friidrettsaktiviteten fra 1974 og fram til i dag. Derfor må jeg her bare trekke fram noen milepæler i perioden fra 1975 til 2009, som viser at det har vært sammenhengende friidrettsaktivitet i Os i 40 år.

Det er mange som har lagt ned hundrevis, ja tusenvis av frivillighets-timer gjennom disse årene. Aktivitetsnivået har gått opp og ned, men det viser at man ikke har de rette ildsjelene med kompetanse og stå-på-vilje som er villig til å ofre helg og fritid for å skape et godt og aktivt miljø, så hjelper det ikke om man bygger et anlegg av gull.

I en periode fram til 1974 låg friidrettsaktiviteten nede på Kuventræ. I 1974 Syklet tiåringen Torgeir Skutlaberg fra Varåsen til Lysekloster for å trene friidrett. Mor og far Skutlaberg syntes det var uforsvarlig at han skulle ferdes på sykkel i et slikt friidrettsærend på mørke haust- og vinterkvelder.

Tok grep

Skutlaberg tok grep. I oppstarten hadde Skutlaberg ansvaret for friidrettssatsingen aleine. Gunnar Bøthun var en god medhjelper i oppstarten. Etter vintertreningen 75/76 var interessen for friidrett så stor at det var nødvendig å etablere et styre.

I 1977 ble det første friidrettsstyret på mange år unnfanget. Det bestod av Terje Skutlaberg som formann med styremedlemmene Einar Vevtane, Johan Jaunsen, Tove Hille og Rune Movinkel Nilsen. Alle styremedlemmene hadde erfaring fra flere forskjellige idretter og vi var i oppstartsfasen pytt og panne.

Alle gjorde alt der det var nødvendig å tre inn. Friidrettsgruppen vokste fort og det ble nødvendig å gjøre noe med baneforholdene. Etter hvert fikk friidrettsgruppen ved undertegnede hånd om formannsvervet i banestyret. Hovedmålet var nytt banedekke. I denne prosessen fikk friidretten god støtte fra hovedstyremedlemmer som formann Steinar Trovåg, nestformann Olav Solberg og Grete Søviknes. Ved hjelp av lån, tippemidler og en kjempedugnad, der det ble lagt ned langt over 1000 dugnadstimer, var opprustnigen ferdig våren 1982, og anlegget låg der med en ny rødstubb-bane.

Rødstubb dekke var på den tiden noe av det beste man kunne få som dekke for løpsøvelser. Det var lagt rødstubb dekke på Åsane stadion fra før. Hyen stadion og Sandana friidrettsanlegg, begge i Gloppen kommune, fikk rødstubb samme år som på Kuventræ. Det sistnevnte anlegg er i bruk den dag i dag.

 

Artikkelen held fram under annonsen.

Flere stevner

På 80-tallet og utover på 90-tallet ble det arrangert både nasjonale- og seriestevner på Kuventræ, med opptil flere hundre deltakere. I 1978 og 1980 ble det arrangert kretsmesterskap i terrengløp for aldersbestemte klasser med start og mål på Kuventræ. I 1986 ble det arrangert Norgesmesterskap i kappgang og i 1989 ungdomsmesterskap i kappgang, og flere kretsmesterskap i kappgang i regi av Gangruppen til Søfteland Turn og Idrettslag.

«Bergen Bank Leikane» var en av de store stevnene, med mange øvelser som ble arrangert på Kuventræ på 80-tallet. Men mot midten/slutten av 90- tallet var banedekket så nedslitt at det ikke var forsvarlig å arrangere større stevner. Os Turn gjorde i 1981/82 et stort løft for friidretten, men 90-årene ble slik økonomisk at det ikke var midler i idrettslaget til vedlikehold.

Det ble likevel arrangert Norgesmesterskap i kappgang, det første Norgesmesterskap etter sammenslåingen av Norges kappgang og Turmarsjforbund og Norges friidrettsforbund på Kuventræ i 2009.

Friidrettsskole

I 1982 hadde friidrettsgruppen 120 betalende medlemmer. I 1978/79 starta vi noe som ble kalt «Jonatan friidrettskole», som var sponset av Jordan tannkost fabrikk. Denne ble drevet av Margit Lyssand Eide, Åse Berge og Einar Vevatne. Det var et semester fra skolestart til jul, og et semester fra Jul til sommerferien. Friidrettskolen var så populær at vi hadde like mange på venteliste som vi kunne ta inn. Dessverre trekte Jordan seg som sponsor og vi måtte legge ned friidrettskolen. Friidrettskolen gav som resultat god rekruttering.

I 1984 overtok Eirik Næss og Annebritt Særsland, som formann og hovedtrener en friidrettsgruppe som var sterkt redusert i antall medlemmer. Dette tospannet tilførte friidretten bøttevis med friidrettsballast i det neste tiåret. I tillegg var Terje Hjelm, Arne Jargren, Erling Kværnes og Svein Hansen med flere, viktige personer for friidrettsmiljøet i denne epoken. Friidrettsgruppen hadde i denne perioden egen buss med 42 seter. Dermed ble det deltagelse på stevner i hele Sør Norge, Vestlandet og Østlandet.

Disse turene gav mersmak, og i 1989 gikk turen over Nordsjøen til Whitley Bay utenfor Newcastle. Over 100 Osinger var med på denne turen.

Rundt 1988 hadde Os Turn friidrettsgruppen 150 betalende medlemmer. I internt møtereferat i friidrettsgruppen av 22.06.88 står det at friidrettsgruppen venter en dobling av medlemstallet fram mot 1992.

Det var mange gode friidrettsutøvere fra Os Turn som i denne perioden var blant Norges beste i junior- og aldersbestemte klasser. Det vil bli for omfattende å nevne alle topputøverne fra denne tiden, men utøverne satte både kretsrekorder og klubbrekorder. Noen av klubbrekordene vil det ta mange år før noen slår.

Artikkelen held fram under annonsen.

Dyktige trenere

Utover på 80-tallet var det en økende deltagelse i blant annet «Donald Duck-lekane», «Tyrving lekane», «Lillehammerlekene», «Vesta Hygealekene» og Ungdomsmesterskapene. Alle steder ble deltagere fra Os lagt merke til på grunn av gode resultater.

I den perioden som nå er beskrevet hadde trenerne en selfølgelig rolle for utviklingen. Med stor fare for å bli straffa av utgløymingsdjevelen - han som skal forsøke å få folk til å føla seg forbigått - ramser jeg opp dyktige trenere fra denne tida: Arne Fossåskaret, Tove Hille, Svein Hansen, Terje Bøthun, Einar Vevatne, Bjørn Soltvedt, Torleif Gundesø, Marie Harigstad Strømman, Einar Holm, og ikke minst Anne Britt Særsland. Jeg satt sjøl i kretsstyret, rekrutteringsutvalget, i Bergen og Hordaland friidrettskrets som det den gang het, fra 1984 til 1990 og fikk god informasjon inn til oss fra idrettslagene i hele kretsen. Vi fikk mange rapporter om at Anne Britt var en meget dyktig trener, ja en av de beste trenerne vi hadde i kretsen i den perioden. Noe som resultatene hos de hun trente gav bud om.

Opp og nedgang

Aktiviteten i friidrettsmiljøet har svingt opp og ned disse 40 årene. Det var for eksempel i 2004, da jeg kom tilbake som trener i Os Turn, bare i overkant av 20 som var med og trente. I 2009, da jeg gikk ut, var det 85 betalende medlemmer.

Vi ble i denne perioden tildelt status som satsingsklubb av Norges Friidrettsforbund, noe som gav oss en god rekrutteringsplattform.

Det var en gang en filosof som sa: kjenner man ikke historien om fortiden, er det vanskelig å bygge framtiden.

Leserne får ha meg unnskyldt hvis jeg har utelatt viktige milepæler i en 40 års sammenhengende friidretts epoke i et forholdsvis kort leserbrev. Innholdet er hentet fra Os Turnforening sin 100 års jubileumsbok, egen hukommelse, informasjon fra andre personer og interne møtereferat.

 

Einar Vevatne