Erna Solbergs Hordfast-møte 11. mai
LESARBREV: – Det var ikke tilfeldig at statssekretær Tom-Christer Nilsen dukket opp på hordfastmøtet for å forsikre osingene om at det er for sent å engasjere seg mot brua, skriv Norges Miljøvernforbund.
E39 «Hordfast»-prosjektet, dvs. Bjørnefjordalternativet mellom Os og Reksteren (og ingen annen sak), var Erna Solbergs fanesak da hun i 2013 åpnet sin valgkamp på Vestlandet. Med NRK Dagsrevyen, VG og resten av media på slep la hun hele sin tyngde i å presentere sin viktigste politiske sak i Hordaland til stortingsvalget. Solberg overtok deretter regjeringsmakten og iverksatte, for å tvinge prosjektet gjennom, fremfor alt i brysomme Os kommune, en såkalt «statlig plan». Og Solberg kunne utnytte at hun kunne støtte seg til en kommuneledelse i Os utgått fra hennes parti – og Frp.
Den politiske ledelse, først under Søviknes, deretter under Marie Bruarøy fra Høyre har sviktet grovt ved ikke å motsette seg Solbergs udemokratiske statlige planprosess for å tvinge gjennom sin trasé gjennom perlen Søre Øyane i den storslagne fjordperlen Bjørnefjorden.
Artikkelen held fram under annonsen.
Skjulte statssekretærens tilstedeværelse
Denne overkjøringen av lokaldemokratiet og den største lokale folkeaksjonen i landet mot et veiprosjekt, ga seg et nytt uttrykk i forberedelsen av og under det såkalte «folkemøtet» i regi av kommunen i Oseana 11. mai. Der dukket eks-fylkesordfører i Hordaland, fra februar 2016 Solbergs plasserte statssekretær i Samferdselsdepartementet, Tom Chr, Nilsen, opp på det som kommunen og veikontoret så tilsynelatende uskyldig kunngjorde i media som upolitisk, kalt «Folkemøte om Hordfast». Og svært avslørende er det at hans tilstedeværelse ble holdt skjult av Erna Solberg og høyreordfører i Os, Bruraøy, så lenge som mulig. Først ved møtestart ble det opplyst at den mangeårige innbitte Hordfast-forkjemperen ville være til stede.
Taskenspillet bak kuppet pirret vår nysgjerrighet. Vi iverksatte derfor en av våre typiske undersøkelser med krav om innsyn i korrespondansen mellom Bruraøy og Nilsen samt mellom veikontoret og Bruraøy. Og som ventet – og dessverre for Erna Solberg og hennes medspillere – bærer våre undersøkelser frukter.
Visste om det i seks dager
«Statens vegvesen har ikke hatt korrespondanse/dialog med Tom Christer Nilsen om dette. Innlegget fra Nilsen i forkant av informasjonsmøtet var ikke i regi av eller initiert av Statens vegvesen, men Os kommune. Da vi utarbeidet innhold til kunngjøringsannonsen til lokalavisene anså vi ikke det som naturlig å omtale et eventuelt innlegg fra Nilsen da det ikke var i regi av Statens vegvesen og heller ikke oss bekjent om Nilsen ville være til stede. Vi videreformidlet vår kunngjøringsannonse til Os kommune med beskjed om at de gjerne måtte informere om informasjonsmøtet på sin nettsider samt en eventuell tilstedeværelse av Nilsen.», skriver veikontoret til oss i sin forklaring.
Dermed gjensto det å få Solberg/Nilsens partiordførers forklaring på hvorfor kommunen ikke hadde opplyst om Nilsens deltakelse på møtet. Og ordføreren måtte gi oss innsyn i eposten mellom henne og kommunesjef Tjosås med gjenpart til veikontorets prosjektleder Eikenes, der Nilsens tilstedeværelse ble bekreftet. Og den viser at ordfører hadde seks dager på seg til å informere pressen og innbyggerne i Os om at Erna Solberg sendte sin nærmeste Hordfast-ærendsgutt til møtet. I eposten til kommunesjef Tjosås med gjenpart til Eikenes skriver ordfører Bruarøy 5. mai: «Tom Christer Nilsen kjem, og kan halda innlegg/presentasjon om ynskjeleg. Han er og beredt å bli utfordra på prioriteringer i NTP. Han presiserer til meg at han må annonserast som Tom Christer Nilsen, og ikkje som statssekretær, då han har pappaperm.».
Eposten er i strid med Off. og forvaltningsloven ikke journalført av ordføreren.
Skulle passivisere motstanden
Men ordfører Bruarøy hadde fått klar beskjed fra Solberg og Nilsen: Ingen, fremfor alt Folkeaksjonen mot bru over Bjørnafjorden og opposisjonen i Os kommune, samt den fjerde statsmakt d.v.s. pressen, måtte få forberede seg for å utnytte at Nilsen ville være til stede.
For Solberg har det lenge, i samspill med ordfører Søviknes først, nå ordfører Bruarøy, og med Nilsen som spydspiss siste året, vært viktig å overbevise innbyggerne i Os om at Hordfast er en tapt sak for motstanderne av prosjektet og at det er nytteløst å fortsette protesten.
Og nettopp dette var strategien bak å kuppe møtet med Nilsens uanmeldte tilstedeværelse. Og det godt forberedte manuset til innlegget Nilsen holdt (vi har det), bekrefter dette.
Artikkelen held fram under annonsen.
Manuset ble sendt fra Nilsen til Bruarøy kl. 11.29 i epost i god tid før møtet begynte om kvelden. SMS-en fra Nilsen til ordføreren er heller ikke journalført av ordføreren.
Og Solberg hadde frekkhetens nådegave da hun i sin planlegging av Nilsens tilstedeværelse ville prøve å gi ham immunitet mot aksjonen og opposisjonens uunngåelige reaksjon under folkemøtet på hans innlegg, med henvisning til at Nilsen ikke var der som hennes, d.v.s. regjeringens representant, men som privatperson fordi han var i farspermisjon.
Og i tråd med dette ble opposisjonen under møtet prøvd avfeiet en politisk diskusjon med Solbergs utsendte med henvisning til dette argumentet.
Opposisjonspartiene i Os sendte etter møtet et skarpt leserinnlegg/brev der de reagerte på fortielsen av Nilsens tilstedeværelse og at hans innlegg som var klart politisk og dermed polemisk, ble forsøkt nektet debattert under møtet med begrunnelsen av at Nilsen var der som privatperson og ikke som regjeringens talsmann. «Maktdemonstrasjon og rolleblanding i Oseana» var tittel på innlegget. Det er beklagelig at ordføreren i sitt skriftlige tilsvar tier om hvor tilsiktet det var å holde Nilsens tilstedeværelse hemmelig helt fram til møtestart.
Prestisjesak for Erna Solberg
Også innlegget Nilsen holdt under det som dermed fremstår som Erna Solberg, og ikke Høyreordfører/kommunens såkalte «folkemøte», vitner til fulle om hvor viktig det nå er for Solberg, Nilsen og Bruarøy – fremfor alt i valgåret 2017 – å få innbyggerne i Os til å resignere og heller spille på lag med hennes uopprettelige rasering av umistelige Søre Øyane og det intakte Bjørnefjorden-landskapet som selveste «New York Times», etter å ha reist i området i 2002, i sin artikkel beskrev som «så vakkert at det gjør vondt i øynene».
Os er en viktig Høyre-kommune velgermessig. Og siste valg viste at både Høyre og Frp har en stor velgermasse sør i Os som ved dette valget kan komme til å straffe disse partiene hardt for deres påstand om at slaget om Hordfast er tapt og dernest at deres opplevelse av storslått natur og stillhet, og verdi på hus/hytte og tomt, kan reddes gjennom å stemme på parti som nå er skeptiske til Bjørnefjorden-brua.
Kritiske røster i opposisjonen
Heldigvis kommer AP, SP, KrF (i fylket), SV, MDG og Rødt denne velgergruppen i møte gjennom sin prisverdige distansering siste året, senest i fylkestingsvedtaket mars i år, deretter sendt til Hordalandsbenken, Stortinget og Regjeringen. Dette ble fulgt opp i høringsinnlegget fylkesordfører Kårbø (KrF) holdt for Transportkomiteen i Stortinget for to måneder siden, mot Hordfast-prosjekt mellom Os og Reksteren, understøttet av deres kritiske merknader mot Solbergs kostnadstall, trafikk- og inntektstallene, en sterkt trafikk- og aktivitetsdrepende høy foreslått bomtakst, prosjektets svære natur og landskapsødeleggende karakter.
«Truleg det største naturinngrepet i Hordaland i moderne tid», sa fylkesmann Sponheim i sin høringsuttalelse i vinter.
Artikkelen held fram under annonsen.
Til slutt kommer kravet om en eksepsjonell risikoeksponert fylkeskommunal garanti for byggelånene på 43 mrd. kr, som det sterkt bropartiske veikontoret – støttet av Erna Solberg – har som totalt fortiet krav til fylket i den statlige planen som foreligger.
