Lesarbrev: Anstendig asylpolitikk nå!
Norsk Asylpolitikk er igjen i søkelyset med utsendelsen av familien Abbasi til Afghanistan under svært kritikkverdige forhold.
Det er kjent at mor var bevisstløs under transporten og at familien ble splittet slik at barna i alderen 16-22 år skulle sendes alene til Afghanistan, et land ingen av dem kjenner. At innvandringsregulerende tiltak veier mye tyngre enn humanitære hensyn til både barn og voksne virker åpenbart for dem som har fulgt familien.
Situasjonen for asylsøkere i Norge er betydelig forverret de siste årene og dette er en villet og styrt politikk. Et av de mange innstrammingstiltakene som ble innført som et resultat av asylforliket i 2015, gjorde det lettere for norske myndigheter å henvise asylsøkere til internflukt i hjemlandet. Det såkalte rimelighetskravet ble fjernet. Dette bryter med Flyktningkonvensjonen. Norges praksis med retur til Afghanistan er blant de strengeste i Europa.
Artikkelen held fram under annonsen.
Ifølge rapporten «Rikets tilstand 2018», utgitt av NOAS, har «FN dokumentert at 11.000 sivile ble skadet eller drept i Afghanistan i 2018 som resultat av væpnet konflikt. Dette er en fem prosent økning sammenlignet med 2017. Ser man kun på antall drepte, var økningen på 11 prosent. Det var en betydelig økning i antall sivile skadde og drepte på grunn av selvmordsangrep. Nesten 30 prosent av de skadde og drepte i 2018 var barn. Kabul var den farligste provinsen for sivile i 2018.»
Den norske stat sender mennesker til en usikker fremtid i verdens farligste land, selv om FN har kritisert denne praksisen.
Abbasi-saken viser at det hverken tas hensyn til helsetilstand eller alder, heller ikke tilknytning til landet for dem som returneres. Men Abbasi-saken er ikke unik. Den er norsk asylpolitikk i praksis, fulgt til punkt og prikke. Behandlingen av enkeltsaker må tåle å bli satt opp mot de faktiske beslutninger som er fattet for at vi skal forstå konsekvensen av dem. Langt fra alle asylsøkere som sendes til internflukt i Afghanistan har et nettverk som kan slå ring om dem og tale deres sak. Norsk asylpolitikk har vist sitt grelle ansikt gjennom denne saken. Og norsk asylpolitikk må endres til å tåle møtet med ekte mennesker.
Norsk Folkehjelp mener at politikerne må ta ansvar og sørge for at norsk asyl og innvandringspolitikk endres slik at den er i tråd med våre internasjonale forpliktelser. Bare da kan vi si at vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser til folkeretten og flyktningkonvensjonen.
Norsk Folkehjelp krever at:
• Norge følger en human fortolkning av Flyktningkonvensjonen i tråd med FNs høykommissær for flyktninger sine generelle retningslinjer for anvendelse av konvensjonen, og de spesifikke anbefalingene for ulike grupper av asylsøkere.
• Personer som søker beskyttelse ikke sendes tilbake til internflukt i det landet de har flyktet fra. Retur til områder som man ikke har tilknytning til, bryter med FNs standarder for beskyttelse av flyktninger
• Rimelighetskravet blir gjeninført i behandlingen av saker i norsk asylpolitikk
Artikkelen held fram under annonsen.
• Hensynet til barnets beste vektlegges mer enn i dag. Dette betyr blant annet at familier med barn som har vært lenge i Norge, som hovedregel må få oppholdstillatelse.
20.juni markerer vi verdens dag for flyktninger, til støtte for mennesker som lever på flukt. Vi vil bruke denne dagen til å heve vår røst, til å kjempe for en anstendig asylpolitikk nå!
