annonse

Lesarbrev: Bjørnafjorden SV vil bli kvitt disse smålige kuttene

Vil ha endring
Vil ha endring: Vi skulle ønske at våre to kommuner, Os og Fusa, var blant de kommunene som ikke avkortet på denne måten. Det er de dessverre ikke. (Foto: )

Den eneste gruppen i samfunnet som ikke får glede av barnetrygden er de som har minst; de som er avhengige av økonomisk sosialhjelp.

De som er avhengige av økonomisk sosialhjelp for å ha råd til livsopphold er blant de som trenger kommunen aller mest. De trenger vår hjelp for å overleve. «Livsopphold» er det aller mest nødvendige, som mat, klær og hygieniske artikler.

Det kan være mange grunner til at man havner i en situasjon der man får behov for slik hjelp. Noen trenger denne hjelpen bare i en kort periode, andre av og på i lange perioder og andre igjen lever på slik hjelp stort sett hele livet.

Det nye nå er at vi har fått en ny gruppe mennesker med dette behovet: Mennesker som har vært gjennom tre år med arbeidsavklaring uten at de verken har fått arbeidsevnen tilbake eller blitt ferdige med utreding av uføregrad. Man kan maksimalt motta arbeidsavklaringspenger i tre år. Noen sykdommer eller skader tar lenger tid å utrede eller diagnostisere, men det bryr ikke dagens regler seg om. Da må man søke NAV om hjelp til livsopphold mens man venter på avklaring. Når all annen inntekt faller bort, er det siste utvei. Det kan skje med oss alle. Da er det plutselig ikke bare «de andre» som trenger økonomisk sosialhjelp for å overleve.

Normalt vil NAV kreve at man bruker opp de mulighetene man selv har skaffet seg i løpet av livet først. Det betyr å tære på sparemidler som var ment til barna når de blir eldre, eller å selge boligen.

Dersom man får innvilget økonomisk sosialhjelp, er det altså fordi man trenger det for å overleve. Og det er slett ikke mye man får. Kommunene bruker normalt de statlige satsene som sier at enslige skal klare seg med kr 6.150,- per mnd. Har man små barn så øker dette med mellom 2.400,- og 4.000,-, avhengig av alderen på barnet. I tillegg kommer de nødvendige boutgiftene. Disse vil variere fra sak til sak.

De som lever på disse budsjettene er de av oss som har aller minst å rutte med. Hvis man har barn å forsørge, får man ikke mer ekstra enn at det akkurat dekker det barna trenger. Disse familiene er trygt plassert på feil side av fattigdomsgrensa.

Da setter de nok pris på barnetrygden, tenker du kanskje? Den har jo økt litt også nå. For mange av disse familiene hjelper det dessverre ikke noe som helst. Tre av fire kommuner i Norge regner i denne sammenheng barnetrygden som en inntekt. Konsekvensen er at sosialhjelpen blir redusert med barnetrygdens beløp, den avkortes. Det kan hver kommune velge selv om de vil gjøre eller ikke. Hovedsaklig gjør de det for å spare penger. For alle andre med barn kommer barnetrygden i tillegg til den inntekten man ellers har. Absolutt alle andre. Den eneste gruppen i samfunnet som ikke får glede av barnetrygden er de som har minst; de som er avhengige av økonomisk sosialhjelp.

Vi skulle ønske at våre to kommuner, Os og Fusa, var blant de kommunene som ikke avkortet på denne måten. Det er de dessverre ikke. For Bjørnafjorden SV er det høyt prioritert å bli kvitt disse smålige kuttene når vi skal bli til Bjørnafjorden kommune.

Oddne Bjørnør Horg


Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt namn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på osogfusa.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

Vil du ha nyheitsbrev frå Os & Fusaposten?

* må fyllast ut