annonse

Liv på Øyro og eiendomsskatt: Eiendomsskatt fordrer aktiv bruk av de eiendommene man besitter

Ikkje bra for sentrum
Ikkje bra for sentrum: Lars E. A. Haugom meiner fråværet av eigedomsskatt ikkje nødvendigvis er bra for «Liv på Øyro». (Foto: )

Fravær av eiendomsskatt gjør det svært attraktivt å kjøre store verdier inn i eiendom, men er det en ønsket utvikling?

Skaper tomme lokaler på Osøyro verdier for fellesskapet?

2. august kan vi lese i Os og Fusaposten at Espen Aspenes, FrP-politiker, fremsnakker eget parti og fravær av eiendomsskatt.

15.04.19 kunne man også lese at Bjørnafjorden FrP vil eiendomsskatten i Fusa til livs.

Det som engasjerer en apolitisk lege er dette voldsomt dårlige ryktet eiendomsskatten har fått hos FrPs representanter; hvorvidt det kan være en sammenheng med hvor mye eiendom disse representantene selv besitter forblir uvisst.

Eiendomsskatt som et redskap til å styre økonomisk utvikling kan faktisk ha noe for seg.

Økonomisk stagnasjon

I et kapitalistisk system må penger som kjent skifte hender for å skape verdier. Det må være en viss temperatur i økonomien.

Når penger blir stående på sparekonto eller oppbundet i andre statiske former, som eiendom, er det eksempel på en kald økonomi.

En økonomi basert på eiendom skaper ikke arbeidsplasser, verdi eller produksjon utover det eventuelt eiendomsmeglere klarer å vri ut av transaksjonen mellom kjøper og selger ved eierskifte.

Forløpet er følgende; lav rente gjør det generelt attraktivt å investere i eiendom.

Ta så bort eiendomsskatten.Enda kjekkere! Betalingsviljen øker. Store verdier blir bundet opp i eiendom, vi får en kraftig prisvekst, alle ser for seg realisering av betydelig gevinst ved senere salg.

Prisveksten overgår til slutt lønnsvekst og derav betjeningsevne hva gjelder lån; folk tviholder passivt på sine eiendommer med fantasier om å kunne selge med gevinst «som alle andre» og vipps; økonomisk stagnasjon.

Skral politikk

Skatter og avgifter er en viktig anledning forvalterne har til å forsøke å styre økonomien i en ønsket retning, ved eksempelvis å beskatte produkter vi vet er helseskadelig, som alkohol og tobakk. Eiendomsskatt er også å betrakte som et verktøy i denne sammenheng; denne skatten fordrer aktiv bruk av de eiendommene man besitter og bremser prisveksten.

Det vi ser i Os kommune, spesielt på Osøyro, er at noen få, bemidlede individer sitter på det som måtte være av næringsbygg.

I seg selv er dette uproblematisk. Problemet oppstår ved fravær av eiendomsskatt; det blir da vesentlig mindre incentiv for eierne av disse bygningsmassene å, enten sette dem i drift, eller avhende til nye eiere.

Stagnasjon og passivt eierskap blir normen.

Eiendom med næringspotensial, som Midtpunkt, Fjellheim, Baronsgården, Landboden, Drageset-bygget, Lyssand-fabrikken, gamle Os barnehage med flere, blir stående brakk og ubrukt i år etter år.

Dette er heller skral politikk hvis man har et reelt ønske om «Liv på Øyro».

Et alternativ kan være å ha en differensiert eiendomsskatt hvor eierskap av ubrukt næringseiendom beskattes. Primærbolig og aktiv næringseiendom fritas.

Et slikt konsept faller kanskje ikke i smak hos FrPs rike onkler (eller tanter) - men FrP er da vitterlig «for folk flest»?

Godt valg!

Lars E. A. Haugom,

lege, Os Allmennpraksis, Luranetunet sykehjem og Os legevakt, forsker III, Allmennmedisinsk forskningsenhet, UiB, interessekonflikter; ingen politiske verv

Klikk for å sjå kommentarar ()

Her kan du fritt koma med synspunkt og informasjon. Me krev fullt namn. Då blir det meir interessant for andre å lesa det du skriv. Trakassering, truslar, hatske meldingar eller reklame er ikkje godteke på osogfusa.no. Falske profiler blir utestengde. Ver sakleg og vis respekt når du kommenterer.

Vil du ha nyheitsbrev frå Os & Fusaposten?

* må fyllast ut