Når Miljødirektoratet konkluderer med at det ikke finnes gode alternativer til dagens gummigranulat, men etableringene fortsetter, viser det etter mitt syn alvorlig beslutningsvegring. Politikerne toer sine hender og er fanget av sine tidligere vedtak.
Når Miljødirektoratet konkluderer med at det ikke finnes gode alternativer til dagens gummigranulat, men etableringene fortsetter, viser det etter mitt syn alvorlig beslutningsvegring. Politikerne toer sine hender og er fanget av sine tidligere vedtak.

Miljøtrusselen fra kunstgressbaner taes for lite hensyn til

Debatten om kunstgresset sin fortreffelighet er omsider kommet opp til overflaten igjen. Hvorfor etablerer vi kunstgressbaner uten mål og meining?

Jeg trodde det i tillegg til å øke aktiviteten, var for å heve det sportslige nivået. I forhold til andre nasjoner, er de sportslige prestasjonene sterkt dalende. De som har den største fremgangen og ekspansjonen er leverandørene av kunstgress. Disse er milliardbedrifter. Norge er et rikt land og vi har god rå til å kjøpe oss miljøforurensing med statlig og kommunal støtte.

Flere idrettslagsledere i Bergen sier nå at behovet for kunstgressbaner er mettet. Men så lenge det ligger konvensjonelle interesser bak, presser man på for å etablere flere baner. I Norge er det i dag etablert 1.600 kunstgressbaner. Hvor mange som er under etablering vet ikke Miljødirektoratet. I tillegg kommer alle ballbingene. Man vet heller ikke hvor mange kunstgressbaner som er gjenbrukt på mindre anlegg, eller ligger lagret ute, med den avrenning som det medfører. Her er med andre ord store mørketall. Til sammenligning er der ca. 400 baner i Sverige og Danmark.

Artikkelen held fram under annonsen.

Det har vært fokus på granulat som er fyllmasse i kunstgressbaner. Den vet vi inneholder ca. 65 til 75 forskjellige kjemikalier, litt avhengig av dekkleverandør. Hva flere av disse kjemikaliene kan forårsake av helsemessige ulemper, er beskrevet i tidligere artikler. I følge Rambøl-rapporten viser tidligere utredninger at det er estimert at ca. 3.000 tonn granulat forsvinner ut i naturen hvert år.

Men hva med det grønne som også er plast? På en ny bane er kunstgresset 5 cm. Når kunstgressmatta skiftes ut, er det ca. 3 cm igjen. Hvor er de 2 cm som er borte, blitt av? Dette er mikroplast delux. Hvor blir det av? Noe blir virvla opp av vind og forsvinner ut i naturen. Noe går muligens via luftveien til brukerne, mens det meste går i vassdrag og kommunale dreneringsanlegg, vaskemaskiner og i havet. Når vi spør forskerne om de har sett på denne siden av kunstgressetableringene, svarer de at problemstillingen aldri har vært reist. Er det ikke forunderlig? Håpet er at det nå blir tatt tak i det også.

Det er lov å spørre om hva nærkontakt med så mange tonn med kjemikalieholdig material som det beskrives her, har som innvirkning på immunforsvar og hormonbalanse hos barn og ungdom i vekst og utvikling? Jeg har spurt noen leger, men de er ikke kjent med at det er noe forskning på dette i forhold til kunstgress. Man bør etterhvert stille spørsmål om det er kunstgressbaner med den dokumenterte forurensingen folk vil ha i nærmiljøet sitt. Det skal bli spennende å følge den første erstatningsrettsaken som nå går i USA som følge av kunstgressanlegg.

Miljødirektoratet foreslår ikke å forsøke å løse miljøproblemene fra kunstgressbaner ved å utvide dagens produsentansvar for bildekk. Et eventuelt produktansvar for kunstgressbaner vil være en helt ny ordning, med andre produsenter og andre brukergrupper. Et slikt produsentansvar vil i tilfelle skille seg svært fra dagens etablerte produsentansvar ved at det vil måtte regulere utslipp til miljøet fra bruksfasen av et produkt, og ikke ved å regulere innsamling, gjenvinning og disponering av produktet som avfall.

«Videre mener Miljødirektoratet at det må bli tydeligere og strengere krav og instrukser fra kommunene og myndighetene, og at dette vil bidra til bedre praksis for håndtering av gummigranulater, både til eksisterende anlegg og ved opprettelse av nye anlegg. Videre mener Miljødirektoratet at en forskrift bl.a. kan inneholde krav til dokumentasjon om hvor mye granulat som etterfylles, og hvor mye av det som tas ut av drift, leveres til godkjent mottak eller annen håndtering. I tillegg kan det eventuelt innføres øvre grense for hvor mye som kan etterfylles per bane per år. Videre krav til hvordan områdene til utendørs helårsanlegg skal være utformet, både når det gjelder dekke og fysiske barrierer som skiller baneområdet fra terrenget rundt.

Særskilte krav for anlegg som planlegges i nærheten av sårbare resipienter som kyst, innsjøer, bekker og elver. Krav til bruk, lagring av fyllmaterialer og oppsamling av polymerbaserte fyllmaterialer uten for banen. Krav til substitusjon, om det kommer nye og mindre skadelige produkter på markedet som er egnet på de enkelte anlegg. Tilslutt TILSYN.» (Miljødirektoratet, 2018)

I mitt videre arbeid får jeg god anledning til å følge med, og se om Miljødirektoratet evner å etablere et regelverk, eller en instruks som stopper den enorme miljøforurensing som kunstgressbanene forårsaker, inklusiv den grønne plasten.

Rambøl-rapporten konkluderer med at årsaken til at det ikke gjøres mer for å hindre tap av granulater, er flere og sammensatte. Både mangel på kunnskap og ressurser, fravær av regler og krav, og den fysiske utformingen av anleggene bidrar til at mange anlegg ikke driver etter beste praksis.

Artikkelen held fram under annonsen.

Miljødirektoratet konkluderer blant annet med at det i dag ikke finnes gode alternativer til dagens gummigranulat. I den vurderingen er det lagt til grunn at de fleste av kunstgressbanene er helårsbaner som møter utfordringer med at de også skal fungere under kalde forhold, samt at det er viktig å ha et underlag som ikke medfører flere helseskader. I den siste setningen forstår jeg det slik at Miljødirektoratet innrømmer at gummigranulat kan medføre helseskader. Når Miljødirektoratet konkluderer blant annet med at det i dag ikke finnes gode alternativer til dagens gummigranulat, men etableringene fortsetter, viser det etter mitt syn alvorlig beslutningsvegring. Politikerne toer sine hender og er fanget av sine tidligere vedtak.

Slik jeg forstår situasjonen, sitter det mange muldvarper, eller lobbyister som noen kaller dem, som tjener godt på kunstgressetableringer. Jeg tror det av den grunn blir vanskelig å endre vesentlig på dagens praksis. Det er heller ikke en populistisk sak for politikerne å stille krav og lage regler som er så strenge at det monner noe særlig for bevaring av miljøet. Jeg tror ikke politikerne er i stand til å gjøre noe med dette enten de kommer fra MDG, V, AP, Frp eller noe annet parti. Men det hadde vært gledelig om Os kommune blir i stand til å følge opp de anbefalinger som kommer forhåpentlig som instruks fra Miljødirektoratet.

Så til slutt, hva har Os kommune gjort etter miljørapporten som kom i 2008, og som burde fått alle lamper til å lyse rødt? Svaret er, som mange andre kommuner, godkjent enda flere kunstgressbaner, eller bossdeponi uten rensekrav. Det positive er at flere kommuner velger nå å beholde eksisterende naturgressbaner.

Einar Vevatne