Os – en historieløs kasseby?
Vakre Os er i ferd med å bli en kasseby! Det bygges og fortettes i Os, det skyter opp nye byggefelt høyt og lavt. Folk trenger hus og det er klart det må bygges. MEN; må det bygges så uendelig ensformig og historieløst, spør Linda Solhaug.
LESARBREV: Som innflytter til Os er det mange ting som gleder; fjord og fjell, hav og himmel er noe en tidligere urbanist vet å sette pris på. Ser man praktisk på det er det ikke mye man ikke får fatt i her i Os. Man kan glede seg over kunst og vakker musikk på Oseana, spise godt på en av restaurantene på Øyro og handle nesten alt man trenger i det varierte utvalget av dagligvarebutikker. Skal man bygge nytt eller pusse opp er det et variert utvalg av tilbydere på både byggevarer og interiør. Trenger man hjelp fra kommunen med søknader og byggesaker, er saksbehandlerne deres svært dyktige og hjelpsomme. Det er altså ikke så mange skår i Os-gleden for en innflytter. Men noe er det…
Vakre Os er i ferd med å bli en kasseby! La meg forklare. Det bygges og fortettes i Os, det skyter opp nye byggefelt høyt og lavt. Folk trenger hus og det er klart det må bygges. MEN; må det bygges så uendelig ensformig og historieløst? De nye boligområdene er nesten uten unntak preget av utbyggernes naturlige trang til å bygge billigst mulig og selge dyrest mulig. Det ene kassehuset etter det andre dukker opp. De frekkeste utbyggerne kaller det «funkis-hus», og visste man ikke bedre skulle man tro at Os kom til å bli en «funkis-bygd».
Artikkelen held fram under annonsen.
«Funkis» er avledet av «funksjonalisme» og betegner en periode innen arkitekturen der form og funksjon skulle gå opp i en høyere enhet. Om man reiser en tur til Bergen, kan man se vakre eksempler på bygg fra denne epoken, for eksempel på Langhaugen der arkitekt Leif Grungs villaer preger et helt boligområde. Sundt-bygningen i Bergen sentrum er et annet eksempel på funksjonalistisk arkitektur. Hvis man sammenligner de nye kassehusene i Os, har de omtrent like mye til felles med funksjonalismen som en McDonalds-hamburger har med gastronomi.
Hva kjennetegner husene som meglere og utbyggere er frekke nok til å kalle for «funkishus»? Jo; bygningskroppen er en «kasse», ofte rektangulær. Taket er flatt eller svakt skrånende, helt uten tak-utstikk. Vinduene er plassert litt tilfeldig på fasaden og det hele avsluttes selvsagt med at det males grått.
Disse «kaninburene» er ofte koblet sammen slik at men får en tomanns- eller firemannsbolig. Området rundt planeres og man legger noen lass med grus. «Hokus-pokus» - så har man en funkisbolig. Uansett om man bruker honnørord som «funkis» eller «moderne», så er det og blir det kjipe og enkle løsninger som vil bli stående som monument over vår manglende forståelse for arkitekturens betydning for våre felles omgivelser.
I tillegg til å bygge nytt må man også ta vare på det man har. Gammelt bygningsmiljø er uerstattelige bånd til generasjonene før oss. I tillegg kan de lære oss ett og annet om arkitektur og byggemåter som står i overhengende fare for å gå tapt i vårt kollektive minne.
Resultatet er at denne triste og historieløse arkitekturen får prege den vakre Os-bygden og områdene rundt. Arkitektur er med på å skape vårt felles miljø, og de valgene vi gjør i dag på dette område vil prege bygden vår i mange generasjoner fremover. Derfor er det viktig at vi som bor her og de som styrer på vegne av oss, ser viktigheten av å utforme en strategi for hvordan vi ønsker oss at bygden skal vokse på en slik måte at også det også vil glede våre etterkommere.
Før dere utbyggere river Fjellheim, kan dere jo ta en kikk på hvordan god arkitektur ser ut.
