Utdanningsforbundet advarer mot ytterligere effektivisering av barnehage og skole

LESARBREV: Utdanningsforbundet frykter at ytterligere effektivisering kan føre til at kommunen på sikt ikke klarer å opprettholde en forsvarlig drift av barnehage og skole.

Utdanningsforbundet sine medlemmer har gjennom flere år gitt tilbakemelding, via sine tillitsvalgte, om meget stramme rammer i barnehager og skoler i Os. Kommunen har i mange år effektivisert driften ved at tilskuddet til tjenesteområdene ikke har økt i takt med økning i antall barn. I formannskapets budsjett leser vi: Organisasjonen må freiste å hente ut effektivisering og stordriftsfordelar ved at omfanget og/eller kostnader med kommunal tenesteproduksjon ikkje aukar like sterkt som folketalet.

Utdanningsforbundet leser med uro at flertallet av politikerne i formannskapet understreker nødvendigheten av videre effektivisering. Vi stiller spørsmål ved om en ytterligere effektivisering av tjenesteområdet kan føre til at kommunen på sikt ikke klarer å opprettholde en forsvarlig drift av barnehage og skole.

Barnehage

Barnehagene i Os har en gjennomsnittlig bemanning på 6,5 barn (over tre år) per ansatt på avdelingene (barnehagefakta.no, tall fra 15.12.2016). Da barnas oppholdstid er lenger enn de ansattes arbeidstid, og man i arbeidstiden også skal avvikle møter og pauser, så gjelder denne bemanningen kun et fåtall timer hver dag. I barnehagene fører det til at pedagogene ikke får brukt sin pedagogiske kompetanse på den måten de hadde ønsket og hatt mulighet til med bedre bemanning.

En barnehagelærer uttrykte: «I arbeidet med barn dreper effektivitet kvalitet». Det begrunner hun med at en barnehagelærer ideelt sett skulle kunne ha utnyttet alle daglivets situasjoner i barnehagen til pedagogisk arbeid. En garderobesituasjon vil f. eks. med dårlig bemanning kun handle om å få på barna klærne raskest mulig, mens den ideelt sett også burde handle om motorisk trening, selvstendighetstrening, språktrening og trening av sosial kompetanse. Små barn har et grunnleggende behov for å bli sett og ivaretatt av voksne gjennom hele barnehagedagen.

De ansatte i barnehagene i Os gjør en fantastisk jobb under stramme rammebetingelser, men muligheten til individuell oppfølging blir selvsagt begrenset når det i deler av barnehagedagen kun er to voksne på avdelinger med opptil 15 barn under tre år.

Bemanningsnorm

Departementet har hatt på høring en bemanningsnorm for barnehager, som (under forutsetning på at den blir vedtatt) vil sikre at alle barnehagebarn i Norge får en rett til å gå i en barnehage med forsvarlig bemanning. Denne normen er foreslått å være på 6 barn (over 3 år) per ansatt og bli innført august 2018. Fra Departementet er det ikke lagt opp til at det skal følge statlige midler med en eventuell innføring av bemanningsnorm i norske barnehager.

Utdanningsforbundet Os stiller seg undrende til at hverken rådmannen eller noen politiske partier har tatt stilling til eventuelle konsekvenser av en potensiell bemanningsnorm for barnehage i sine budsjettforslag. Formannskapet understreker i sitt budsjettforslag tvert imot nødvendigheten av å sikre effektiv drift av de kommunale barnehagene: «FrP/H/V er godt nøgd med at rådmannen, i sitt budsjettframlegg, har inndekning for auka barnetal, både når det gjeld barnehageområdet og auke i antal klassar i skulen. Vi ber rådmannen følgja tett opp drifta i dei kommunale barnehagane, og sikra at vi framleis driv effektivt, for å unngå sprekk i budsjetterte overføringar til private barnehagar».

Utdanningsforbundet er glad for at flertallet i formannskapet støtter departementet sin politikk om økt satsing på barnehagelærere, og vi er glad for at over 90% av barnehagene i Os kommune oppfyller pedagognormen. Vi vil samtidig understreke at for de fleste av våre medlemmer er kampen om økt bemanning viktigere enn kampen for å øke antall pedagoger i barnehagene.

Skole-lærernorm

All forskning viser at læreren er skolens viktigste ressurs, og tett oppfølging av elevene er avgjørende for å skape en god skole og et godt læringsmiljø for barn og unge. Likevel får stadig flere elever undervisning i stadig større klasser. Det er en sentral politisk målsetting for norsk skole at alle elever har rett på likeverdig opplæring. En nødvendig forutsetning for å nå dette målet, mener Utdanningsforbundet, er at alle skoler må ha et minimum av lærerressurser som står i forhold til elevtallet.

I dag varierer lærertettheten i ordinær undervisning med over 300 prosent mellom kommuner i samme KOSTRA-gruppe (sammenliknbare kommuner), og enda mer mellom skolene. Den store variasjonen i lærertetthet mellom sammenlignbare kommuner og mellom sammenlignbare skoler skyldes i noen grad forskjellig skolestruktur, men også ulikheter i politisk prioritering av grunnskolen.

Utdanningsforbundet mener at denne betydelige variasjonen i lærertettheten utfordrer det grunnleggende prinsippet i norsk skole om et likeverdig opplæringstilbud.

Stor effekt

Kritikerne av å fastsette regler som setter tak på antall elever per lærer, viser ofte til forskning. Det er riktig at forskningen ikke er entydig for spørsmålet om klassestørrelse og læringseffekt. Men mye av denne forskningen tar utgangspunkt i elevresultater på smale kunnskapsområder, og lite er spesifikt på norske forhold. Det vises særlig til John Hatties forskningsoppsummering, og den er ikke så entydig som kritikerne vil ha det til. Blant annet fraråder han å øke klassestørrelsen fordi store klasser vil gi dårligere resultater. Nyere forskning, blant annet amerikanske oppsummeringer og svenske studier viser at små klasser gir bedre elevresultater, og at denne virkningen er varig.

En av de siste rapportene om forskningen på dette feltet, «Does class size matter» fra National Education Policy Center i USA, omtaler blant annet den ujevne metodiske kvaliteten på forskningen om klassestørrelse. Rapporten konkluderer med at forskningen viser at tallet på elever pr. lærer har relativt stor og varig positiv effekt på elevenes læring, spesielt for elevene som har det dårligste utgangspunktet for læring og som kommer fra fattige kår.

Derfor har Utdanningsforbundet gjennom mange år arbeidet for å få en statlig norm for antall elever per lærer på skolenivå.

22 stillinger

Lærernormen, som nå vil bli innført fra høsten 2018, skolenivå. vil regulere hvor mange elever som er tillatt per lærer i grunnskolen. Modellen som er lagt til grunn legger opp til en gradvis innfasing over to år. Fra neste år blir det krav om 16 elever pr. lærer fra 1.-4. trinn og 21 elever pr. lærer fra 5.-10. trinn. Fra år to, vil normen bli justert til 15 elever pr. lærer fra 1.-4. trinn, og 20 elever fra 5.-10 trinn. Ordningen skal evalueres underveis. Hvordan normen skal finansieres vil det nå bli utredet modeller for. For Os kommune utgjør dette, etter Aftenposten sine beregninger (25.11.2017), 22 stillinger. Utdanningsforbundet forutsetter at denne bemanningsnormen vil bli etterfulgt i kommunen uavhengig av hvilke finansieringsmodell som vil ligge til grunn for statlige overføringer til skole.

Utdanningsforbundet er positiv til at formannskapet har valgt å øke nettorammen til område Oppvekst og Kultur med kr. 2.440.000 i 2018 (målt mot rådmannen sin innstilling). Våre medlemmer har vært tydelige på at barnetrinnet også kan ha stor nytte av ressurser til et mestringsteam-funksjon, og Utdanningsforbundet er positive til at formannskapet for årene 2018–2021 har avsatt 700.000 kroner årlig til denne funksjonen.

Ingrid Kjørsvik

Hovudtillitsvalgt

Utdanningsforbundet OS