Vedrørende donering av honorarer fra politiske verv til samfunnsnyttige formål

Påvirkningshandel er en strafferettslig betegnelse på bakmannskorrupsjon overfor offentlige tjenestemenn. En slik handling er det ikke tale om i mitt tilfelle.

Jeg viser til innlegg av Gisle Hesjedal.

Les Gisle Hesjedals innlegg:Kan røyster kjøpast i Os?

Innledningsvis bemerkes at det er prisverdig at representanter fra vårt politiske miljø debatterer tema relatert til korrupsjon og etikk. Det var det vi i Os Høgre inviterte til med vårt korrupsjonsseminar i høst. Både jeg personlig og Os Høgre ønsker enhver slik debatt velkommen, ikke minst fordi blant annet denne saken og debatten som nå foregår, viser at dette er et krevende landskap å manøvrere i, også for oss folkevalgte.

Jeg hadde selv ingen forutsetning for å forutse at mitt ønske om å dele mitt beskjedne honorar fra et politisk verv med gode formål skulle avstedkomme så sterke reaksjoner.

Arbeiderpartiets representant, Gisle Hesjedal, anfører at donering av mitt politikerhonorar er korrupsjon i form av påvirkningshandel. Det tilbakevises på det sterkeste. Påvirkningshandel er en strafferettslig betegnelse på bakmannskorrupsjon overfor offentlige tjenestemenn. En slik handling er det ikke tale om i mitt tilfelle.

Det er åpenbart heller ingen handling som kan rammes av de øvrige korrupsjonsbestemmelsene som et "utilbørlig gode", så langt det er tale om mine egne penger som tildeles i full åpenhet og etterprøvbarhet.

Hesjedal refererer også til et regelverk om gaver i Bergen kommune som gjelder gaver som gis på vegne av kommunens organ. Det tilbakevises at det er relevant i denne sammenheng hvor jeg åpent opptrer på egne vegne som privatperson.

På vegne av Os Høgre har jeg som Hesjedal skriver, vært med på å invitere til en åpen debatt med hensyn til hvor den etiske grensen for hva folkevalgte kan foreta seg. Jeg er således den siste som ønsker å avvise en viktig og påkrevd debatt.

Selv er jeg en person som har lett for å engasjere meg og især har jeg et hjerte for de svakeste i samfunnet som ikke har fått de samme muligheter jeg har fått. Det var som nevnt utelukkende det som motiverte meg til min lille aksjon på facebook. Noen av de reaksjonene jeg har fått, tilsier imidlertid at jeg kanskje gikk litt for raskt frem og at jeg ikke var tilstrekkelig oppmerksom på at tiltaket kunne bli oppfattet på en annen måte enn tilsiktet.

Så lenge noen finner grunn til å stille spørsmål til en politikers integritet og etikk, er det noe en folkevalgt plikter må lytte til og ta på stort alvor.

Jeg velger nå å forholde meg til de løfter jeg allerede har gitt til noen frivillige organisasjoner. Det er bindende gaveløfter som jeg velger å respektere. For øvrig håper jeg at debatten vil gå videre mellom borgere, folkevalgte og relevante fagmiljø, slik at vi kan komme til en omforent forståelse av hvor grensen går for hva vi som folkevalgte kan foreta oss.

Jeg vil fraholde meg fra å donere ytterligere honorarer inntil en slik avklaring foreligger. Det er utvilsomt at vi alle plikter å være lydhøre i denne viktige debatten, være åpne for kontinuerlig læring og forvalte våre verv med den høyeste grad av integritet.

Susanne Sperrevik (H)