Bjørnafjorden kommune – ja- eller nei-holdning?

Vær så snill kjære politikere – gi oss det vi bør få og fortjener. Slutt med alle finurlige påfunn for å ødelegge vår sjanse nå.

I Os & Fusaposten nylig har Øyvind Tøsdal med flere kommet med innlegg som etter mitt syn viser alvoret i den situasjonen kommunen er kommet i. Selv om ikke Tøsdal og jeg var partikollegaer, så tror jeg at vi nå ikke er så veldig uenig. Jeg kom inn i politikken på 70-tallet og havnet i bygningsrådet som nestformann og senere formann frem til etter hundreårsskiftet, med unntak for ordførerperioden. Tøsdag var den gang engasjert utenfor kommunal virksomhet, men var gjennom sitt yrke stekt med i utviklingen av kommunen. Tidene forandrer seg og det gjør vi mennesker også – heldigvis.

Jeg har i mange år stilt meg meget tvilende til den posisjonen som Fylkesmannen har fått i sin mynde når deg gjelder regulering og utbygging i kommunene. Det er nok eksempler på avgjørelser som kunne vært like godt eller bedre løst av lokale organ. Dette er nær sagt et unødvendig og fordyrende organ i norsk forvaltning.

Et godt eksempel på dette forholdet har en vel sett på Søre Neset hvor en ikke får etablere en matvarebutikk for hele krinsen, mens en på Moberg nesten kan bygge oppå hverandre. At Os har hatt Bergen kommune som nærmeste nabo har heller ikke vært et lett forhold. Bergen har i all tid stått på grensen med ryggen ut mot naboen, og kun sett på seg selv. Så også gjennom den nye avtalen som nærmest er ”truet” gjennom i kommunene i bergensområdet nå nylig.

Ved siden av utbygging, var jeg sterkt engasjert i veien nord-sør på bergenshalvøya. Etter utallige forslag om hvor traseen skulle gå mellom Os og Bergen (7 alternativ bare på Søfteland), kom vi til enighet. Det ble en linje som stort sett følger dagens alternativ, bare med den forskjell at Søfteland var med i linjen. Det var vel nærmest et forslag fra Jimmy Øvredal som lå til grunn.

Forslaget ble lagt frem på et folkemøte i Fjellheim men ble torpedert av Ap med meget god hjelp av statsråd Opseth fra Sogn. I dag kan vi vel nesten si heldigvis, for den gangen snakket vi om 2-felts vei og ikke 4-felts vei adskilt. Vi har nå en 2-felts vei mot Bergen og alle kjenner kapasiteten på disse 30 km, gjennomsnittsfarten er vel ikke stort over 50 km i timen.

Når vi så får et framlegg om bro over Bjørnafjorden for å få et bedre nivå på reisen, så våkner de negative kreftene til arbeid umiddelbart. Sammenlignet med de andre byene i Norge, så har vel vi nå det dårligste tilbudet som vi blir tilbudt. Det er et kostbart tilbud, men alt har sin pris også i dag, men det er framtidsrettet. Dette er forhold som ikke synest å være noe avgjørende andre steder i landet.

Vi ligger på en kystlinje av Norge med den største økonomiske betydning for landet, men vi har det dårligste veisystemet. Kostpris for krysningen ligger kanskje litt høyt, men det er en periode på 12-15-20 år. Ferjene vil koste omtrent det samme, men til evig tid.

Vær så snill kjære politikere – gi oss det vi bør få og fortjener. Slutt med alle finurlige påfunn for å ødelegge vår sjanse nå. Vi trenger en gruppe politikere med handling – ikke krangling.

Ole Haakon Lunde