Hva er det vi holder på med?: Alvorlig talt, hva er det vi holder på med? Skal ikke Norge ha råd til å betale for transporten til de sykeste i samfunnet vårt?

Dette er en tragedie for mange mennesker

Skjønner dere ikke at en god og trygg transport er en del av behandlingen?

Først av alt ønsker jeg å takke Trine Lindborg og de andre ordførerne for at de bryr seg om pasientene i distriktet sitt. Også en stor takk til Eigil Knutsen Ap som ønsker å løfte dette inn på Stortinget.

Les også
Tek drosje-avtalen med Helse Bergen til Stortinget: - Ein urett vi ikkje kan tillata
Les også
Ordføraren vart rasande over forskjellsbehandling av pasientar. No snur Helse Bergen

Ellers tenker jeg å dele noen tanker i forbindelse med at mange kommuner ikke har valgt å skrive ny avtale med Sykehusinnkjøp om pasienttransport. Dette er en tragedie for mange mennesker i de kommunene dette gjelder, og jeg tenker derfor å belyse hvorfor det er blitt sånn.

I det opprinnelige anbudet var det satt makspriser på km-pris og ventetakst og rullestoltillegg osv. De som gav best rabatt på denne prisen ville få tilbud om å kjøre i det området som de ga tilbud på. Som tidligere nevnt så valgte Os Taxi SA å gi inn pristilbud i gamle Os kommune, mens Christiania Taxi hadde det beste tilbudet i Voss kommune. Bergen Taxi og Christiania Taxi fikk også noe kjøring på Sotra.

Men i distriktskommunene ville de ikke levere inn en rabattert pris, men en pris de mente de trengte for å kunne leve av transporten. De ble da forkastet og det kom ut et nytt anbud med samme priser og resultat. Også forhandlingene ble som kjent resultatløse og egentlig skulle pasientene betale turene selv fra og med 14. september. Dette ble etter påtrykk fra blant annet en rekke ordførere utsatt til 12. oktober. Så må det være lov å håpe at det ordner seg innen den tid.

Les også
Helse Bergen seier opp avtale: Fryktar for pasientars liv og helse i gamle Fusa

Det som er skremmende opp i dette er måten disse tingene skjer på. Det blir omtrent som at jeg krever at en byggmester skal bygge et hus til meg til en pris jeg bestemmer. Alle skjønner at dette ikke går an. Distriktdrosjene er de rette til å svare på hva de må ha for å kunne ha en normal inntekt etter kostnader og skatter som det går an å leve av. Når Sykehusinnkjøp i tillegg forteller at det ikke ligger noen bedriftsøkonomiske vurderinger bak hvordan de er kommet frem til prisen, må en virkelig begynne å lure. Det neste de gjør er å fortelle at det er drosjene som er for dyre, og at det derfor ikke er mulig å få til en avtale. Dette får leger og pasienter tilsendt.

Slik jeg kjenner drosjeeiere rundt om i distriktet, og tro meg, jeg kjenner de fleste, så er dette hardtarbeidende mennesker som er tilgjengelig for både Pasientreiser og andre døgnet rundt året rundt. Og dette uten at de har en inntekt som overstiger det de fleste har i dag.

Så ønsker jeg å kommentere maktforholdet i disse forhandlingene. Sett deg selv i en situasjon der du enten må si ja til en særdeles dårlig avtale som medfører at dine sjåfører og du selv får samme betaling for turene som du fikk i 2011. Og ja, her er det en løyvehaver som kanskje går i forhandlinger alene mot Sykehusinnkjøp som er et stort foretak. I tillegg sitter representanter for kjørekontoret på samme side av bordet som Sykehusinnkjøp. Dette er meget merkelig all den tid at dette kjørekontoret er en stor del av kostnaden i dette spillet. 23 millioner kostet det å drifte dette kontoret i 2019. Og hva gjør alle disse som er ansatt der? Jo, de skal samkjøre pasientene slik at Sykehusinnkjøp sparer penger. De har sikkert en del andre oppgaver òg, men jeg ønsker å formidle at før dette kontoret ble opprettet, gjorde Bergen Taxi AS denne jobben for kr 895.000,- per år. Og de var i tillegg døgnåpne.

Til slutt ønsker jeg å be alle om å tenke seg nøye om. Hvem er det drosjene frakter egentlig? Jo, det er de som virkelig trenger det og har fått en rekvisisjon på transport av en lege eller andre med autorisasjon til å skrive ut en slik, fordi de er så syke at de ikke kan bruke vanlig transport. Disse menneskene er det Sykehusinnkjøp mener skal selv legge ut for turen etter 12. oktober, og selv kreve disse tilbake fra Sykehusinnkjøp.

Mange av disse kommer til å avbestille viktige timer på sykehus eller hos lege fordi de ikke har råd til å legge ut disse pengene. Eller fordi verdigheten tilsier at de ikke ønsker å fortelle at de ikke har råd. Andre igjen vil søke at familien kjører de, eller naboen, for de som er så heldige.

Som dere skjønner er dette alvorlig. Sykehusinnkjøp sier at de må spare på transporten slik at de får råd til mer behandling eller andre ting. Skjønner dere ikke at en god og trygg transport er en del av behandlingen?

Artikkelen held fram under annonsen.

Vi har alle lest om at pasienter sitter i timevis på Haukeland og venter på hjemtransport. Og avisene har skrevet at det er fordi sjåførene ikke prioriterer disse turene fordi de er så dårlig betalt. Og Sykehusinnkjøp gir bøter til selskapene som ikke leverer i ene enden, og pasientene som har mulighet, slutter å bruke transporten i andre enden.

Alvorlig talt, hva er det vi holder på med? Skal ikke Norge ha råd til å betale for transporten til de sykeste i samfunnet vårt? I så fall synes jeg det offentlige kan være ærlig og gå ut å si det. Kanskje vi for fremtiden bare skal kjøre de som er sterkt rammet av alvorlig sykdom som kreft, hjerte, dialyse o.l., så kan de andre finne andre måter å komme seg frem på. Å skylde på drosjene som bare ønsker en pris de kan leve av, og betale sine regninger, skatter og avgifter, blir etter min ærlige mening helt feil. Her må det endring til.

Og endringen er egentlig enkel. Vi må i fremtiden sørge for at det er reelle anbud som kommer ut og ikke et tilbud slik som nå. I anbudene må kvalitet være det viktigste kriteriet. I klartekst betyr det at de som ønsker å utføre denne transporten, må levere anbud med oversikt over godkjente biler som de skal bruke til transporten, det må legges med firmaattest, skatteattest, arbeidsavtaler og løyvedokument på alle som skal utføre denne transporten. Det er altfor mange eksempel på at det ikke blir levert i samsvar med det anbudet krever, uten at det får særlige konsekvenser. Noen som har tingene i orden, har også regnet på dette, og funnet det ikke regningsvarende å drive på de vilkårene, mens de som har tatt det på seg, tar snarveier for å begrense tapet.

Det må en endring til. Det fortjener de syke i samfunnet vårt.

Tor Anders Hauge

Leder NT avd Hordaland