Dobling av formuesskatt på oppdrettskonsesjonar med Støre-regjeringa

Det er lett å forstå at mindre, lokale «familiebedrifter» langs kysten opplever endringane i formuesskattlegginga som utfordrande.

I Os & Fusaposten har det vore innlegg og artiklar om formuesskatt. Vi treng skattereglar som sikrar inntekter til stat og kommune, og som verkar utjamnande, rettferdig og rimelege, og som sikrar likebehandling. Samtidig er det avgjerande at skattereglane legg til rett for at bedriftene våre kan utvikle seg, gjere investeringar, og trygge og skape arbeidsplassar. På sikt er det det som best kan sikre velferden vår og at folk har ein jobb å gå til.

Høgre vil derfor redusere formueskatt på arbeidande kapital. Og det har vi gjort med Høgre i regjering.

I Solberg-regjeringa sitt budsjettforslag blei det foreslått å gjere endring i eksisterande praksis for verdsetting av oppdretts-konsesjonar gitt før 1. januar 1998. Desse konsesjonane har – i motsetning til konsesjonar gitt etter 1998 – ikkje gått inn i formuesskattegrunnlaget. Dette med mindre dei har vore omsette eller er ein del av eit børsnotert selskap. For å sikre lik skattlegging av konsesjonar gitt før og etter 1998, blei det derfor foreslått at konsesjonar gitt før 1998 no også skal verdsetjast etter omsetningsverdi.

Dei fleste kjenner til at Høgre ønskjer å redusere formuesskatten på arbeidande kapital. Denne skatten er sers hemmande for næringslivet. I budsjettframlegget frå Solberg-regjeringa blei det vidare foreslått at den generelle formuesskatten på arbeidande kapital skulle reduserast. Dette slik at skattesatsen er 0,85%, samtidig som verdsetjing av aksjar blei redusert til 50%. Dette i tråd med at Høgre ønskjer å gjere det lettare å utvikle bedriftene, skape fleire arbeidsplassar og fjerne den urettferdige forskjellen mellom norske og utanlandske eigarar.

I budsjettavtalen mellom Ap, Sp og SV har dei tre partia sagt seg samde i forslaget om å likestille oppdrett-konsesjonar gitt før og etter 1998. Samtidig blir formuesskatten generelt skjerpa. Dette slik at skattesatsen aukar til 0,95% på formuar over 1,7 millionar og til 1,1% på formuar over 20 millionar. Vidare blir verdsetjinga på aksjar auka frå 50% til 75%, og dertil blir skattesatsen på utbytte auka. Det siste høyrer med i det totale bildet fordi eigarar i praksis må ta pengane ut av bedriftene for å kunne greie å betale formuesskatt.

Der Solberg-regjeringa sitt forslag var grunngitt i ei skattemessig likebehandling av oppdretts-konsesjonar, har Støre-regjeringa i tillegg pålagt bedriftseigarane ei vesentleg auke i formuesskatten.

I praksis vil ein lett snakke om ei dobling av det beløpet oppdrettarane må ta ut av bedriftene sine for å greie å betale formuesskatt, samanlikna med Solberg-regjeringa sitt framlegg. Støre-regjeringa si dobling av formuesskattebyrden gjeld òg generelt for næringslivet, og ikkje berre oppdrettarar.

Det er lett å forstå at mindre, lokale «familiebedrifter» langs kysten opplever endringane i formuesskattlegginga som utfordrande, og at det kan sette i gang utilsikta strukturendringar, sjølv om formålet var ei skattemessig likebehandling av konsesjonar. Difor er det viktig at det blir lagt til grunn eit fornuftig skjønn ved fastsetting av desse konsesjonane, og at regjeringa finn gode modellar for dette i samarbeid med næringa. Dette vil Høgre arbeide for.

Havbruksnæringa er ei viktig næring for kysten. Den skaper store verdiar og sikrar aktivitet og arbeidsplassar. Skal næringa greie det, må vi ha skattereglar som legg til rette for dette. Det er ein av grunnane til at Høgre vil redusere formuesskatten ytterlegare på arbeidande kapital, medan Støre-regjeringa vil gjere det motsette.

Ove Trellevik

Liv Kari Eskeland

Olve Grotle

Stortingsrepresentantar Høgre