En faktabasert ruspolitikk
Stemmer det at det har vært «en eksplosjon» i rusproblematikk i Bjørnafjorden helt ned i 12-årsalderen?
I sist kommunestyremøte, 26.januar, presenterte politistasjonsjef, SLT-koordinator og ruskonsulent sine bekymringer knyttet til «en eksplosjon» i rusproblematikken helt ned i 12-årsalderen (i kommunestyremøtet vart det vist til 13-årsalderen i politistasjonssjefen sin presentasjon, journ.mrk.).
Stemmer denne beskrivelsen?
Artikkelen held fram under annonsen.
Vi er glade for at politistasjonsjefen pekte på viktigheten av å gå fra straff til behandling i saker hvor det er førstegangsovertredelser, at rusproblem først og fremst er et helseproblem. Dette er en svært positiv holdning.
Det er også viktig å presisere at utfordringene er nødvendige å adressere og få bukt med. Rusproblemer er utfordrende for alle involverte, og vi som samfunn har en plikt til å bidra. Da er det viktig at avgjørelser er basert på godt dokumentert faktagrunnlag.
Politiet har over tid fått sterk kritikk for rolleblanding mellom NNPF (Norsk Narkitikapolitiforening - en politisk lobbyorganisasjon) og Politiets operative tjenestepersoner. NNPF har stilt i uniform på fritiden for å påvirke lovverket knyttet til rusmidler og for strengere regelverk og straff.
I kommunestyret ble det hevdet at brukerne blir yngre, at 12-åringer brukes til salg, og at dopbruk er normalisert. Politistasjonsjefen pekte også på at kokain er mer brukt i dag enn tidligere. Det ble presentert at selv om SSB og annet faktagrunnlag ikke viser oppgang i bruk, er de lokale erfaringene annerledes.
Vi har ingen dokumentasjon som viser hverken økt bruk eller økt normalisering. Morten Myksvoll, kommentator i BT, skrev nylig at «Politiet diktar opp trendar for å halde fram med straff som ikkje fungerer», og viste til SSB-tallene for at cannabisbruk blant unge er stabil.
Går vi til datagrunnlaget i ungdata for vår kommune, ser vi at 1 prosent av ungdomsskoleelever har prøvd cannabis mer enn én gang. 1 prosent har prøvd én gang. Dette er 1 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.
3 prosent sier at de har fått tilbud. På videregående står bruken tilnærmet stille, og ligger 3 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. De som har fått tilbud om cannabis ligger også langt under gjennomsnittet.
Bjørnafjorden ligger også under gjennomsnittet på alkoholbruk på ungdomsskolen, mens på videregående ligger det over. Om vi har et rusproblem i kommunen, er det kanskje først og fremst et alkoholproblem?
Artikkelen held fram under annonsen.
Det er svært bekymringsverdig med unge som bruker rus, og som samfunn må vi finne måter å favne om våre unge. Det er også bekymringsverdig hvis de som skal møte våre unge ikke presenterer dokumenterte opplysninger. Enkeltopplevelser kan være skremmende, men ikke nødvendigvis representative for situasjonen i vår kommune.
Skal vi som samfunn hjelpe de som trenger oss, så må vi ha det beste faktagrunnlaget for å bistå.
Thorstein Skårnes, Fremskrittspartiet
Nils-Anders Nøttseter, Miljøpartiet De Grønne
Torgeir Skjælaaen, Miljøpartiet De Grønne
