9.450 tonn: Tar vi landet under ett er det etablert 2.700 kunstgressbaner. Ganger vi det opp med 3,5 tonn mikroplast, blir det svimlende 9.450 tonn mikroplast som til en viss grad forsvinner i naturen, vassdrag og i havet.

Fibrene forsvinner: - Et reelt problem, mener ekspert

Gummigranulat som forsvinner ut fra baner har fått stor oppmerksomhet de siste årene. Et annet produkt i kunstgressbanene, selve kunstfibrene, har ikke fått den samme oppmerksomheten.

- Det er synd for det er et reelt problem sier Bjarne Aas. Han er overingeniør og fagansvarlig for idrettsanlegg i senter for idrettsanlegg og Teknologi i ( SIAT) NTNU.

Velkommen etter! Dette skrev jeg om for flere år siden. Jeg tok det også opp med lokale og sentrale politikere, men det var som å skvette vann på gåsa. Jeg la fram fibrer fra en 10 år gammel bane og fibrer fra en nyetablert bane. Slitasjen var akkurat slik NTNU beskriver. Kanskje min teori om at en del astma og allergitilfeller kan knyttes til bruk av kunstgressbaner også blir anerkjent om noen år.

Artikkelen held fram under annonsen.

Forskerne på SIAT har sammenlignet mengden fibre i en gjennomsnittlig kunstgressbane med hva som er igjen når banen kastes, 10 års gjennomsnitts brukstid. Resultatet viste at det i verste fall kan forsvinne opp til 3,8 tonn gressfibre. Neo forskning viser at slitasjen er 5% per år. I Bjørnafjorden kommune er det i dag 11 kunstgressbaner, og det er planlagt to nye. Pluss at det er en haug med ballbinger med kunstgress. Til og med noen barnehager har kledd seg opp med kunstgress.

Hvis vi er snill og sier at det forsvinner 3,5 tonn kunstfibre fra hver bane i løpet av 10 år, og ganger dette med 13, vil det over en 10-årsperiode generere 45,5 tonn mikroplast. En god del av dette er mikrofibre som er så små at de er vanskelige å oppdage. En del går til luft og fanges ikke opp av filtre. Tar vi landet under ett er det etablert 2.700 kunstgressbaner. Ganger vi det opp med 3,5 tonn mikroplast, blir det svimlende 9.450 tonn mikroplast som til en viss grad forsvinner i naturen, vassdrag og i havet. Ute av syn – ute av sinn.

UV-stråling fra sol og påvirkning fra oksygen gjør at fibrene knekker. Dette er mikroplast som en ikke ser med det blåtte øye. Mikrofibrene er små og følger med klær og sko hjem og går i vaskemaskin, og ut i avløpsvannet og videre ut i havet. Det er ganske håpløst at organisasjoner plukker tonnevis med synlig plast fra strender og havbunn, som i verste fall kan bli gjenbrukt til produksjon av kunstfibre i kunstgressbaner. Som igjen renner ut i den andre enden som mikroplast. Det virker for meg som om politikerne leker blindebukk med seg selv.

Einar Vevatne