Burde kommet før: Informasjon om mulige nye smitteverntiltak burde ha kommet før juleferien, og endelige tiltak vært på plass innen nyttår.

Fra et lokalt perspektiv virker ikke dette særlig logisk

Vi er på vei inn i vår tredje smittebølge med nye strenge nasjonale smitteverntiltak. Spørsmålet er om strenge nasjonale tiltak er rett medisin nå, og om enkelte av tiltakene kommer for sent.

I Bergen og omegnskommunene var det strenge, lokale smitteverntiltak i store deler av november og desember. Treningssentre ble stengt, utesteder måtte stoppe alkoholserveringen klokken 21:30, det var obligatorisk hjemmekontor, alt for å få kontroll på smitten. Tiltakene pågikk muligens lengre enn strengt nødvendig, i hvert fall her i Bjørnafjorden hvor man hadde ett eneste smittetilfelle de siste to ukene med tiltak, men de virket og man fikk relativt god kontroll på smitten.

Men nå når vi har et lavt smittetrykk i Bergen og omegnskommunene, rett etter at vi ble ferdig med halvannen måned med strenge lokale tiltak, så mener regjeringen at tiden er inne for enda strengere tiltak.

Artikkelen held fram under annonsen.

En utelivsbransje som har gjort sitt for å få ned smitten ved å stoppe alkoholserveringen klokken 21:30, skal nå ikke få servere alkohol i det hele tatt, på tross av et mye lavere smittetrykk enn sist. En kulturbransje som maks kunne ha 20 tilskuere når det var et høyt smittetrykk, kan nå, når smittetrykket er adskillig lavere, kun ha 10 tilskuere om ikke setene er fastmonterte, og de anbefales å utsette eller avlyse arrangement.

Ungdomsskolene og videregående skoler var på gult nivå i november og desember, men skal nå være på rødt nivå på tross av at smittetrykket er lavere.

Fra et lokalt perspektiv virker ikke dette særlig logisk.

 Mange har reist på besøk til familie i andre deler av landet i julen, og man har gjerne vært samlet i større grupper enn ellers i året. I så måte er det en fare for at smitten nå vil øke i store deler av landet etter juleferien. Derfor er det fullt forståelig med enkelte nasjonale tiltak, men man bør finne løsninger som ikke stenger ned samfunnet i samme grad som før jul.

Digital undervisning er et målrettet tiltak rettet mot en gruppe hvor mange studerer i en annen del av landet enn de er fra, og er et godt tiltak gitt situasjonen. Men et slikt tiltak hadde vært adskillig mer effektivt om det ble innført i god tid før juleferien var ferdig! Når beskjeden kommer ut siste helgen før studiene starter opp igjen, er det mange som allerede er på vei tilbake til studiestedet, eller allerede er på plass. Det hjelper lite med digital undervisning om smittede studenter allerede har tatt med seg smitten tilbake til studiestedet.

Informasjon om mulige nye smitteverntiltak burde ha kommet før juleferien, og endelige tiltak vært på plass innen nyttår, om man skulle ha unngått at studenter reiser tilbake til studiestedet, og om man ønsket å redusere antall familier som reiste på besøk til familie andre steder i landet.

Slik smittesituasjonen er i Norge nå, med stor variasjon i smittetrykk, burde vi kanskje se til Storbritannia og deres «tier system». Britene har adskillig høyere smittetall og antall døde enn Norge, så det virker kanskje rart å hente inspirasjon derifra, men at de totalt sett kanskje ikke har håndtert smittespredningen like bra som Norge, betyr ikke at man bør la være å se på hva de faktisk har gjort bra.

I Storbritannia har man valgt en løsning hvor man fra nasjonalt hold har forskjellige smitteverntiltak i de ulike delene av landet basert på smittetrykket lokalt. Da slipper man å stenge ned de delene av landet med lavt smittetrykk bare fordi smittetrykket er høyere et annet sted. Jeg sier ikke at man skal kopiere innholdet i det britiske systemet, men ideen med nivåer tilpasset norske forhold. En løsning med 3 til 5 nivåer, hvor man på de høyere nivåene også åpner for lokale tiltak kunne kanskje vært nyttig i dagens situasjon.

Ved et slikt system kan man også innføre regler om reising i områder med høyt smittetrykk. Man kan fraråde reising inn i områder med høyt smittetrykk, og ved reising ut av slike områder, kan man innføre enten karantene eller andre mildere tiltak, som hjemmekontor/hjemmeundervisning og begrensninger på antall nærkontakter den første perioden etter utreise. Det hadde muligens vært en god løsning på dagens utfordring med fare for økt smittespredning etter julebesøk.

Artikkelen held fram under annonsen.

Innfører man en slik løsning vil man også gi tiltakene mer legitimitet. Da vet man at det kun er strenge tiltak lokalt om det faktisk er et høyt smittetrykk lokalt, og flere vil følge tiltakene enn ellers. De negative økonomiske konsekvensene for næringslivet og slitasjen smitteverntiltak påfører befolkningen reduseres også om man unngår unødvendig strenge tiltak i områder med lavt smittetrykk.

Én ting er de nasjonale tiltakene, men det er også enkelte nasjonale anbefalinger. Bjørnafjorden kommune har valgt å følge disse også. Dette inkluderer rødt nivå på ungdomsskoler og videregående skoler, og alle fritidsaktiviteter organisert av kommunen, med unntak av individuell undervisning i instrument, utsettes til etter 18. januar. Andre organiserte fritidsaktiviteter anbefales utsatt til etter samme dato. Spørsmålet er om det er rett av kommunen å innføre så strenge tiltak når smittetrykket ikke er høyere enn det er her i kommunen. Jeg mener at det høyst sannsynlig er unødvendig med så strenge tiltak her i kommunen akkurat nå, men det er selvfølgelig mulig at kommunen sitter på mer informasjon.

Enn så lenge må vi selvfølgelig følge de nasjonale tiltakene og retningslinjene, selv om smittetrykket lokalt er lavt. Forhåpentligvis vil dette føre til at smittetrykket reduseres ytterligere og at vi etter denne toukersperioden kan gå en lengre periode uten strenge smitteverntiltak.

Asle Olsen (SV)