God plan for Hjelle - svar til Øyvind Hjelle

Når Øyvind Hjelle inviterer til diskusjon om planforslaget på Hjelle, er det viktig at riktige fakta kommer frem.

Forslaget til reguleringsplan for Hjelle har blitt kritisert i et leserinnlegg fra nabo Øyvind Hjelle 5. februar, hvor han fremsetter flere kritiske påstander om planforslaget. De fleste av de argumentene som Øyvind Hjelle fremfører har vært fremsatt og behandlet under planprosessen. Vi oppfatter derfor leserinnlegget som et forsøk på å få det nye kommunestyret i Bjørnafjorden kommune til å snu i siste sekund.

Når Øyvind Hjelle inviterer til diskusjon om planforslaget på Hjelle, er det viktig at riktige fakta kommer frem. Innlegget fra Hjelle inneholder karakteristikker som etter vår oppfatning ikke samsvarer med innholdet i planen, gir et misvisende bilde, og som må imøtegås.

Hjelle skriver eksempelvis at det gamle våningshuset på gården er SEFRAK-registrert, og skal ombygges til tomannsbolig. Et søk i Kartverket på SEFRAK-registeret viser at det ikke er registrert der, og huset er heller ikke fredet. I planforslaget er derimot bevaring av huset sikret gjennom en egen hensynssone. Forslagsstiller vil for øvrig bevare huset som en boenhet.

Øyvind Hjelle hevder videre at planforslaget fører til en dramatisk endring av landskapet slik vi kjenner det i dag. Dette er en vurdering som det er vanskelig å være enig i. Hjellefeltet slik det er i dag fremstår som noe sammensett i bygningsformer, farger og retninger. Utformingen av de planlagte byggene er nøye gjennomtenkt og vurdert. Ønsket er å legge seg tettere på det gamle våningshuset, og etablere et helhetlig anlegg som innordner seg det gamle våningshuset.

Bygningsformer og størrelser minner om løer/driftsbygninger, og vil omkranse et stort fellestun for de 20 boenhetene som skal bygges. Bygningene trapper ned og følger terrenget slik at høyden tas ned. Dette er gjort med sikte også på kommuneplanens krav til god landskapstilpasning. Etasjetall er begrenset til tre- og toetasjes bygg, tilsvarende de fleste boligene i området. Illustrasjonen øverst viser planlagte bygg og tun-område.

Hjelle er bekymret for økt trafikk og parkering. Det er tale om nybygg av 20 boenheter. Enhetene er tilpasset små familier og enslige. Sett opp mot de rundt 90 boenhetene som er i Hjellefeltet i dag, vil den relativt beskjedne trafikkøkningen ikke være problematisk her. Parkeringsanlegget i kjelleren under tunet dekker behovet for parkeringsplasser. Det er planlagt parkeringskjeller i stedet for parkering på bakkeplan. Dette er gjort for å spare areal på overflaten. Det er en kostnadsdrivende løsning, men gir kvalitet til prosjektet. Det oppleves da som lite treffende når Øyvind Hjelle kritiserer omfanget av parkeringsanlegget, og direkte irrelevant når han sammenligner med kommuneplanens omtale av enkeltstående garasjebygg på bakkenivå i boligområde.

Hjelles fremstilling av kommunens vegnorm synes å blande kravene til ulike vegtyper, og må derfor oppklares. Veiene som er regulert i planforslaget er i all hovedsak utformet etter kommunens veinorm. For dem som har detaljkunnskap vil man se at f_SKV1 fra nordvest og frem til f_SKV3 er tegnet inn etter kommunens krav til samleveger (vegnormen figur C15). Slike samleveger kan utføres med fortau på begge sider, eller bare på en side. Vegene for øvrig i planområdet er adkomstveger med anbefalt bredde på 3,5 meter til 5 meter uten krav til fortau (fig. C20 og C21 i kommunens vegnorm).

Når det gjelder gangforbindelse, vil planforslaget føre til en betydelig forbedring for fotgjengere og bevegelseshemmede. Det er planlagt en gangsti med tre meters bredde. Etter innspill fra rådet for menneske med nedsatt funksjonsevne, er det tatt inn fire hviledepot langs veien for bevegelseshemmede. På grunn av helning i terrenget er det ikke mulig å lage gangstien med full universell utforming uten at den blir så lang at den blir lite attraktiv å bruke.

Det er direkte feil, slik Hjelle synes å hevde, at plan- og bygningsloven har et absolutt krav til universell utforming og at planforslaget bryter med dette. Plan- og bygningslovens formålsbestemmelse krever at prinsippet om universell utforming skal være undergitt en forsvarlig vurdering i forbindelse med planlegging, men det åpnes selvsagt for at utfallet av vurderingen kan bli at dette ikke kan gjennomføres over alt. Den som har lest plandokumentene ser at dette temaet har vært grundig vurdert i denne planen, og Hjelles påstander om avvik og frykt for presedensvirkninger er derfor grunnløse.

Hjelles bekymring for vanntilførsel og brannslukking må skyldes en misforståelse. Planbestemmelsene forbyr at boliger kan tas i bruk før anlegg for vann er ferdigstilt i samsvar med VA-plan. I forslag til VA-plan går det klart frem at man skal sørge for at det er tilstrekkelig brannvannsdekning. Planen kan altså ikke gjennomføres uten at brannsikkerheten er ivaretatt.

Planforslaget tar sikte på å legge til rette for utbygging i et område som er avsatt til bolig i kommuneplanen, og godt innenfor de rammer for utnyttelse som er fastsatt av kommunen. Øyvind Hjelle opplyser at naboene er kritiske til utbygging. Slik vil det ofte være, men det kan ikke i seg selv være nok til å avvike fra kommuneplanens forutsetninger. Kommuneplanen er blitt til etter en grundig og demokratisk prosess der berørte parter er hørt, og der kommunestyret har foretatt en avveining av motstridende interesser. En omkamp av naboer i forbindelse med en utvikling i samsvar med kommuneplanen bør derfor ikke føre frem.

Særlig må det gjelde her, hvor området er nært barnehage og den nye skolen som kommer. Det er dermed behov for, og ønskelig med utvikling av dette området.

Det er verdt å merke seg at planforslaget har vært på høring, og verken Statens Vegvesen, Fylkesmannen, fylkeskommunen eller andre instanser har fremmet innsigelse mot planen. Signalene fra både administrasjon og politisk utvalg har vært positive så langt. Vi tar dette som tegn på at planforslaget oppfattes som en god plan for Hjelle og for kommunen.

Hjelle Utbygging AS