Hvem ønsker ikke fred?

Det tjener Norsk Folkehjelp til ære at de søker å avhjelpe nød mange steder i verden, og ønsker å ta de svakes parti. Det tjener dem ikke til ære å tegne et så forvrengt bilde av situasjonen i Israel som det gjøres.

Norsk folkehjelp markerte 29. november FN-dagen ”Solidaritet med Palestina” med et avisinnlegg: ”Okkupasjonen må ta slutt.” Det gjentas at Vestbredden er okkupert, ja, brutalt okkupert, og det gjentas at dette er folkerettsstriding. ”Solidaritet går aldri ut på dato”. Derfor må vi stå solidariske med det jødiske folk.

Folkeretten er på Israels side. Dette går tilbake til 1922 da Folkeforbundet på bakgrunn av Balfour-erklæringen og San Remo avtalen etter 1. verdenskrig (underskrevet av alle parter) garanterte for et jødisk hjemland i Palestina, det som nå er Israel og Jordan.

FNs delingsplan i 1948 var ikke etter folkeretten, og brøt også med FNs egen charter artikkel 80. Den ble dog akseptert av Israel, men forkastet av alle arabiske omkringliggende land som erklærte krig. Den har derfor ingen juridisk kraft (folkeretts-ekspert og professor Julius Stone).

Krigen i 1967, da 4 arabiske land angrep Israel, er også av Sikkerhetsrådet erkjent som en forsvarskrig og resolusjon 242 er derfor vedtatt i tråd med kapittel 6 i FN traktaten. Dermed er den en henstilling til partene om forhandlinger, ikke bindende og danner ikke folkerett. Det er derfor ikke folkerettsstridig at det bor israelere på 3 % av Vestbredden, på en liten del av C-området - den delen som helt og fullt administreres og styres av Israel. Det strider heller ikke mot artikkel 49 i 4de Genève-konvensjon, som omhandler påtvunget folkeforflytninger i okkuperte områder. Den kunne imidlertid blitt brukt om tiden mellom 1948 og -67 da titusener av jøder ble tvunget ut av dette området. Det er ikke en dag for tidlig at USA endelig erkjenner dette faktum.

Israel hadde ingen plikt til å gi tilbake Sinai og Gaza til Egypt, Golan til Syria, eller Judea og Samaria til Jordan. Likevel har man langt på vei gjort dette, Sinai til Egypt, og deler av ”Vestbredden” (Judea og Samaria), A-området, med en rekke store byer som Hebron, Jeriko og Ramallah, og Gaza til PA etter Oslo-avtalen. Israel er villige til forhandlinger, men palestina-arabiske myndigheter har gang på gang brutt forhandlingene. Deres uvilje til løsninger følges opp med oppfordring til terror i skolebøker og medier, og avlønning av terrorister. Frie valg blir ikke avholdt i områdene.

Gaza ble oppgitt av Israel under parolen ”Land for fred”, men det man fikk, var titusener av raketter og terror-raid, slik at grensen måtte blokkeres. Bare på en uke i november i år kom det 400 raketter mot det sørlige Israel. Målrettet bombing av militære baser og utskytningssteder er svaret – ikke tilfeldig terrorbombing som Norsk Folkehjelp gir inntrykk av.

Etter krigen i 1967 erklærte et arabisk toppmøte i Khartoum at ”Israel skal utslettes”. Dette står ennå ved lag. Israel er i krig, og inne i det administrerte området finnes en eller flere femtekolonner. Dette forsvarer ikke israelsk brutalitet, som alltid er sterkt fremprovosert, men kan forklare det.

Palestinere var også jøder fram til 1948 (Jmf. Palestina Post som det tidligere navnet på Jerusalem post). Arabere ville ikke kalle seg palestinere før etter 1967. Jordan er det rette Palestina, sa kongen av Jordan, og en av lederne i PLO, Zahir Mohsen, sa 31. mars 1977 til den nederlandske avisen Trouw: ”Det palestinske folket eksisterer ikke. Dannelsen av en palestinsk stat er bare en måte for fortsette vår kamp mot staten Israel og for vår arabiske enhet. Vi er alle arabere…. Det er bare av taktiske og politiske hensyn vi i dag snakker om eksistensen av et palestinsk folk…”

Norsk Folkehjelp avslutter med en takk fra Norsk Folkehjelps medarbeidere, for at ikke hele verden har glemt dem. Det er sant. Det er ca 400 NGO’er tilstede for å hjelpe arabere i området (Bl.a. Norsk Folkehjelp, Røde kors, Kirkens Nødhjelp etc.) I tillegg er de fleste EU-land tungt inne i ”giverlandsgruppen” som Norge leder. FN-organet UNWRA er inne som et slags NAV, med et budsjett på 7 milliarder og med ca 30.000 ansatte.

29. november 2012, ga 138 stater av 193 Palestina observatørstatus i FN, et brudd på internasjonal lov. FN hadde ingen rett til det etter sin egen ”grunnlov” artikkel 80. FN har en utrolig Israel-fiendtlig holdning. Det er som et ekko av mellomkrigstidens antisemittisme. Fra 1967 har Midtøstens eneste demokrati blitt omtalt som okkupasjonsmakt i FN-resolusjoner 2.342 ganger, mens alle andre stater, også åpenbare okkupanter som Russland, Marokko etc., bare til sammen har blitt nevnt 16 ganger.

Det er for oss ufattelig at jøder ikke skal få bo i det egentlige ”Jødeland”, Samaria og Judea, nå kalt Vestbredden. Det har FN, EU og Norsk Folkehjelp bestemt! Men vi vil oppfordre Norsk Folkehjelp til å overbringe et ønske til palestina-arabere: Legg ned våpnene og godta staten Israel. Da blir det fred.

Per Torgeir Nilsen

MIFF Bjørnafjorden