Skuffa: Corona-pandemien har vist mange gode sider av det norske samfunn. Men på et felt er jeg skuffa, og det er hvordan alt for mange omtaler hyttefolk. Foto: Stortinget

Hyttefolk er også folk

Å spre folk mest mulig, mener jeg er en bedre løsning enn at parkene er overfylt av mennesker.

17. mai i år kommer nok til å bli spesiell på grunn av Corona-pandemien som herjer verden. Men «Ja vi elsker» kommer nok til å bli sunget og holder mann ut til det syvende verset som starter med: Norske mann i hus og hytte. Ja, nettopp. Hytter er en del av den norske folkesjela og slik håper jeg det fremdeles blir.

Les også
Hytteeigar: - Forskjell på Bjørnafjorden og store hyttekommunar

Corona-pandemien har vist mange gode sider av det norske samfunn. Men på et felt er jeg skuffa, og det er hvordan alt for mange omtaler hyttefolk: Som noen egoistiske folk som utsetter andre for fare og belaster kommuner som visstnok ikke er dimensjonert for hyttefolket?

Jeg forstår godt at mange trekker til hyttene sine. Ofte er disse plassert på hjemplassen der man har sine røtter. Før jeg ble stortingsrepresentant var jeg ordfører i Austevoll kommune. Der hadde jeg gleden av å ha mange hyttefolk og de var en berikelse for lokalsamfunnet. De handla på butikkene og sørga for at vi kunne ha bedre tilbud enn om det var kun lokalbefolkningen som handla. De spiste på restaurantene. De økte fergetrafikken, noe som var med å bidro til at tilbudet ble bedre for alle. Og ikke minst så er de positive ambassadører for kommunen utad. Jeg ville aldri, selv i en pandemisituasjon, vist dem så lite respekt at de skulle følt seg uønsket i kommunen de bruker en så stor del av livet sitt i.

Les også
Vil agera om det blir meldt om folk på hytter og i fritidsbustader

Slik har dessverre mange kommuner oppført seg overfor sine hyttefolk. Og nettrollene på sosiale medier følger opp med å la hyttefolkene bli den nye folkefienden. Grunnloven sikrer oss vår eiendomsrett, også for hyttefolkene, som eier hyttene sine. Grunnloven ble tilsidesatt gjennom en forskrift, uten at Stortinget fikk si sitt. Og uten mulighet for kommuner til å gi dispensasjoner. Kommuner som kanskje har butikker som overlever på grunn av blandingen av lokalbefolkning og hyttefolk. Kanskje også det finnes hyttefolk som jobber deltid i kommunen i helsevesen, mens de bor på hytte. Nå er de lovbrytere om de er så syndige å sove i hytta si.

Selv om hyttefolk er nevnt i selveste nasjonalsangen er de nå blitt en gruppe som er stemoderlig behandlet. I Corona-tidene blir de jaget vekk. Ofte opplever de at kommunestyret skattlegger hytten deres uten at de kan påvirke lokaldemokratiet. De må bare betale den forhatte eiendomsskatten. Likevel returnerer de år etter år og viser hvor glade de har blitt i lokalsamfunnet hytta ligger i.

Les også
Lov å dra på hytta likevel, men ikkje overnatta

For mange med underliggende sykdommer er corona-viruset svært farlig. Denne gruppen må nå i stor grad isoleres, selv en tur på butikken kan være potensielt farlig med tanke på smittefare. Disse personene bør jo ha muligheten til å isoleres på hytten sin, det bør jo være tryggere enn om man bor midt i Oslo sentrum.

Folkehelseinstituttets smittevernsekspert Preben Aavitsland mener at det er bedre at folk drar til fjellet i helgene fremfor overfylte parker i de store byene. Det viser seg at FHI ikke ble involvert i det drastiske hytteforbudet regjeringen innførte. Hele vårt landstrakte land må tas i bruk, å spre folk mest mulig mener jeg er en bedre løsning enn at parkene i hovedstaden er overfylt av mennesker.

Vi ser allerede effekten av hytteforbudet. Folk melder flytting i folkeregisteret. Det kommer til å skape enda mer rot og en uoversiktlig situasjon. Jeg vil være den første til å heie på hyttefolkene, siden få andre gir de annet enn kjeft og dårlig samvittighet.

Uten hyttefolk ville mange distriktskommuner vært mye fattigere, hvor er distriktsministeren nå?

Helge André Njåstad

Artikkelen held fram under annonsen.

Stortingsrepresentant

Frp