Overveldet: Når jeg flyttet fra Fyllingsdalen til Skjelåsen på Drange i Os kommune, ble jeg overveldet over den fantastiske naturen

Idiot eller patriot?

Personlig har jeg blitt en Bjørnafjorden patriot, eller kanskje er jeg en enkel idiot?

Debatten om kommunesammenslåingen har gått både før og etter at kommunesammenslåingen ble et faktum, men når Os & Fusaposten lodder stemningen gjennom en “Fem på gaten” er det få som kan peke på at de merker noe særlig forskjell. Personlig har jeg blitt en Bjørnafjorden patriot, eller kanskje er jeg en enkel idiot?

Når jeg flyttet fra Fyllingsdalen til Skjelåsen på Drange i Os kommune, ble jeg overveldet over den fantastiske naturen, den flotte utsikten fra Lyshornet, Ole Bull-museet på Lysøen og Lysøen i seg selv, samholdet i nabolaget og fotballaget som samlet bygden. Jeg ble hurtig en Lysekloster-patriot.

Les også
– Intensjonsavtalen var utdatert alt på tidspunktet for samanslåinga
Les også
Slik er kommunens administrasjon fordelt mellom Eikelandsosen og Osøyro

Etter hvert som tiden gikk ble jeg mer og mer glad i Os kommune også. Det var et fint sted å bo. Mange flotte mennesker, flere fjell å bestige, gode opplevelser innen kunst, kultur og frivillighet både i form av lavterskeltilbud og flotte oppstillinger i Oseana kunst- og kultursenter. Det var lett å si at jeg var stolt av å bo i Os kommune, og jeg sa det med stor pondus når noen spurte hvor jeg bodde.

Det faktum at jeg var osing fjernet derimot ikke at jeg fremdeles følte en stor tilknytning til bostedet mitt på Lysekloster, menneskene der og alt som hørte med som jeg var blitt glad i.

Da jeg flyttet videre til Kuvågen var det dermed med litt blandede følelser over å skulle forlate en kjærlighet - stedet jeg bodde på - til fordel for en annen kjærlighet - min nye samboer. Samtidig gav det et nytt perspektiv, med utsikt over tidligere Fusa kommune.

Når solen er gått ned over Kuvågen, skinner den fremdeles på Vinnesholmen på motsatt side. Fusa ligger på solsiden av Bjørnafjorden kommune, så det er kanskje ikke så rart av vi på motsatt side av fjorden blir sett på som noe fra skyggenes dal?

Artikkelen held fram under annonsen.

Spesielt etter kommunesammenslåingen har jeg forsøkt å oppleve mer av solsiden av kommunen. Spist boller på Eikhaugen gjestegard, middag på Handelslaget i Strandvik, vasset i sjøen utenfor Fusa-bygden, matet sauene på Vinnesholmen, sett med store øyne på utsikten utover fra Eikelandsosen og med stolthet over tømmerkaien der. Fordi slikt hadde vi ikke i Os.

Les også
Ho frykta at «alle til slutt ville sitja på Os». Slik var prosessen i fellesnemnda.
Les også
932 stilte seg bak innbyggjarinitiativet før fristen gjekk ut. Dette tenkjer ordføraren

Bjørnafjorden er absolutt blitt en langstrakt kommune. Jeg har kjørt og sett mye av den på helgeturer, gåturer og toppturer, men jeg tror ikke avgjørelsene, tjenestene og tilbudet blir dårligere av størrelsen alene. Jeg vil påstå at kommunen er blitt bedre, fordi vi har mer å være stolte over og å glede oss over.

Med riktig kompetanse hos ansatte i kommunen, med politikere som ønsker handlekraft og viser styringsvilje, slik kan vi bygge et godt resultat. Ikke bare økonomisk, men også som en samlet kommune.

Les også
Dette seier intensjonsavtalen

Så er det ikke feil å si at man er fra Os eller Fusa, og kanskje føle enda mer tilhørighet til Lysekloster eller Strandvik, men når gode tjenester skal bygges, bør vi kunne stå samlet og sikre at alle bjørnafjordinger får et likeverdig og best mulig tilbud - uavhengig av hvilket navn som står på regningen for kommunale avgifter.

Thorstein Skårnes