Kalenderen viser at det er midtsommerdag. Men hvor kommer de andre begrepene fra?

I morgen er det Sankthans, eller Jonsokaften eller midtsommerdag. Vi bruker alle disse uttrykkene om anledningen.

Selv har jeg vokst opp med Jonsokaften med Jonsok-bryllup. Hver bydel og hvert bygdelag arrangerte Jonsok-bryllup. En jente og en gutt ble ikledd bryllupsklær som vanligvis var bunad. Bruden hadde krune. Til brudefølget var det forlovere, prest, spillemann og gjester. Det var stor stas og bli plukket ut til å være brud eller brudgom. Men alle fikk en fin opplevelse bare av å være med i brudefølget. Det ventet brus, kaker, is, kanskje betasuppe og spekemat. Var været bra, ble festen holdt ute.

I voksen alder har jeg brukt mer uttrykket Sankthans. Da har opplevelsene i stor grad vært knyttet til musikk, dans, god mat og bålbrenning.

Kalenderen viser at det er midtsommerdag. Men hvor kommer de andre begrepene fra? Både Sankthans og Jonsok er opprinnelig en kirkelig høytid til minne om døperen Johannes' fødsel. Jonsok er en omskriving av Johannesvake og Sankthans er døperen Johannes danske helgennavn.

Fra å være en kirkelig helligdag ble kirkelige og hedenske tradisjoner slått sammen til en folkefest. I min generasjon har dette blitt til en folkelig midtsommerfest med bål og heksebrenning.

Sct. Hans-heksen

Skikken med å ha en heksedukke på toppen av bålet er relativ ny. Det er på slutten av 1800-tallet at heksebrenning blir en del av Sct. Hans-feiringen. Det er mer utbredd i Danmark, men det er også flere steder i Norge hvor heksefigurer brennes på Sct. Hansbålet. Det skulle være et symbol på at hekser og onde ånder skulle holdes vekk. I Danmark og Tyskland er ritualet også et tegn på at vinteren skulle smeltes vekk.

I dansk folketradisjon er det en generell oppfattelse at hekser er særlig aktive på magiske helligaftener. De er for eksempel ute for å samle ingredienser til trolldomsaktiviteter og til deres reise til heksemøte ved Troms Kirke eller Bloksberg i Harzen. (Blokksberg ligger like ved den gamle tyske keiserbyen Goslar).

Ilden skremmer dem og forhindrer dem i å lande hvor bålene brenner. Noen steder mente man også at man ved ilden kunne se heksene på deres ferd.

I Danmark har jeg opplevd Sct. Hans-parade gjennom byens gater. Først i paraden var en halmheks på stang, deretter stedets musikkorps, foreninger, organisasjoner, brannbiler, veteranbiler og festglade mennesker. Et langt opptog i flaggprydede gater på vei til stedets festplass. Før båltenningen, var det taler, sang og annen underholdning med leker og konkurranser. En dag for både store og små.

Troms Kirke – Valborgmesseaften natt til 1. mai

I alle anledninger har jeg hørt og fått vite at heksene holdt til på Bloksberg. I danske rettsprotokoller og i folkesagn får jeg vite at hekser natt til skjærtorsdag, Sct. Hans og natt til 1. mai dro til Troms Kirke i Norge. De red gjerne på hurtigflygende katter eller sopelimer. I kirken koste de danske heksene seg med spill, dans, mat og god drikke. I Danmark er det et uttrykk som sier : Å ride eller fare til Troms. De har også et folkeeventyr med tittelen: Reisen til Troms Kirke.

I Troms Kirke holdt trollkvinnene fest med djevelen. I kirkeporten ble de møtt av mørkets fyrste og innenfor stod kirketjeneren, Fandens oldemor.

I dansk rettshistorie finnes klare tegn på slik overtro. En kvinne på Jylland ble i 1623 dømt og brent som heks. Hun tilsto at hun ofte, sammen med andre trollkvinner, dro til Troms Kirke. I Norge finnes også mange rettsdommer med heksebrenning. Mange var de hekser som ble brent på Nordnes i Bergen.

Men hvorfor Troms Kirke ?

Mytene om hekserittene har levd på folkemunne i Danmark helt til vår tid, og Troms Kirke har fått en sentral plass. Heksene skulle til en kirke der hedningene var nærmeste nabo, hvor trolldom og djevelskap florerte. I de sagnomsuste forestillingene ble Troms Kirke en utpost for sivilisasjonen og en utpost mot mørkets Herre og den ville i naturen. Det er mye som tyder på at det er det gamle kirkebygget i selve Tromsø. Det er mulig at Troms Kirke fikk slik oppmerksomhet p.g.a. et pavebrev fra pave Clement V fra 1308 hvor det nevnes en kirke i Troms som er viet til den hellige Maria og anlagt ytterst ved grensen til hedningene. At Tromsø var de nordiske heksenes hovedkvarter, har vært kjent over lang tid.

Tromsø i dag, så vidt meg kjent, har ikke markert seg på samme måte som Bloksberg. Fjellet i Harz-området er 1.142 meter høyt og besøkes hvert år av tusenvis. Fjellet kan nås til fots eller med damptog. Det har også blitt en stor industri med postkort og turisteffekter i mange varianter.

Sct. Hans i dag

I store deler av Norge holder vi fast ved bålbrenning. Til feiringen er det knyttet musikk, sang og god mat. Uker i forveien blir det samlet brennbart til bålet og det har enkelte steder gått sport i å ha det største bålet. Så langt jeg kjenner til så ble Slinningbålet ved Ålesund målt til 47,39 meter i 2016.

Tønnebålet på Laksevåg har også blitt en tradisjon

Alt i alt så er dagen knyttet til glede. I en stresset hverdag, med mye alvor og mye uro i verden, er det godt at vi kan finne glede på Sct. Hans-aften sammen med familie, naboer og venner.

Smil til hverandre.

Tor Reinhard Torvund

Strandli/Strandvik