Kommunene i distriktene må tenke nytt

Ordet «muligheter» brukes ofte av Høyre. På sitt verste er ordet en klam klisjé, men på sitt beste er det faktisk tankesettet som kan utløse vekst og blomstrende lokalsamfunn i distriktene.

Mange er bekymret over utviklingen i distriktene, og for ikke lenge siden aktualiserte SSB det med rapporten «Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050». Vi er Høyre-politikere med ulike tilhørigheter til Bergen og Bjørnafjorden kommuner og med utgangspunkt i dette mener vi distriktskommunene har gode vekstmuligheter.

Ordet «muligheter» brukes ofte av Høyre. Ordet representerer et stort potensial, men blir ikke mer enn det vi gjør det til. På sitt verste er det en klam klisjé, men på sitt beste er det faktisk tankesettet som kan utløse vekst og blomstrende lokalsamfunn i distriktene.

Vi er to Høyre-politikere med en glød og engasjement for Bjørnafjorden kommune, og dermed med en brennende iver for at distriktskommunene på Vestlandet skal oppleve vekst og utvikling. Den ene av oss, Roger, flyttet med familie fra Bergen til Fusa i 2002 og har engasjert seg som ildsjel på Vinnes og som kommunepolitiker gjennom mange år. Den andre, Knut, er bergenser med mye slekt og landsted siden barndommen på Vinnes. Knut er vararepresentant i Bergen bystyre og har engasjert seg sterkt i det grønne skiftet og næringspolitikk i den rikspolitiske debatten.

Det produseres og utvikles enormt mye i distriktskommunene, og derfor er det så utrolig viktig å tilrettelegge både for de små oppstartsbedriftene og for de større og etablerte bedriftene. Om en ser seg rundt mens en kjører gjennom bygder og tettsteder, så blir en overrasket over hvor mange flotte bedrifter vi har. For kommunene handler det om arbeidsplasser som holder samfunnet oppe. For Høyre er næringslivet selve livsnerven. Høyre er fokusert på å ivareta de små og mellomstore bedriftene med rette virkemidler som blant annet en lavere formuesskatt.

Med utgangspunkt i slik vi kjenner Bjørnafjorden, tenker vi at disse faktorene er suksessfaktorene for å utvikle distriktskommunene i Vestland:

1. Nytenking. Kommunepolitikerne må gå foran i å tenke nytt. For mange kommuner ligger ikke vekst og kommuneinntekter i de gamle løsningene som virket for 10 og 20 år siden, men i å reorientere seg fullstendig. Det er fort gjort å havne i et gammelt mønster. Vi mener man bør satse på unge og kreative krefter ved ansettelser i kommuneadministrasjonene. Videre må ledere innen kommunal sektor tørre å gi de yngre ansatte tillit ved å delegere oppgaver og gjøremål, rett og slett utvise godt og fremoverlent lederskap. Videre må kommunepolitikerne bevege seg utenfor kommunegrensene, ut og markedsføre kommunen – og på den måten tiltrekke både bedrifter og familier.

2. Arbeidsplasser etterfulgt av helhetspakke. Bygdene og distriktssentrene må gjøre alt de kan for å tilrettelegge for privat næringsliv og arbeidsplasser. Det er tross alt arbeidsplasser som får folk til å bosette seg, og deretter kommer selvfølgelig et godt tilbud på barnehage- og skole. Det må også legges til rette for frivillige organisasjoner som kan bidra til møteplasser og sosialt liv. Distriktskommunene må tiltrekke seg dyktige fagfolk og hele familier.

3. Digitalisering. Digitalisering handler om bredbåndskapasitet både for husstander og næringsliv og det handler om at den digitale kompetansen i hele arbeidslivet. En NRK-sak viste nylig at det er enorme forskjeller i bredbåndsdekningen mellom kommunene. Er det rart man sliter? Dette er grunnleggende infrastruktur som må være på plass. Fusa Kraftlag skal ha ros for å ha vært tidlig ute med fiber i nær hele tidligere Fusa kommune. Os-siden er godt på vei. Så har covid-19-pandemien gitt oss mange nye erfaringer som vi må lære av, når det gjelder mulighetene i å utnytte de digitale mulighetene.

4. Samarbeid. Vi må utnytte de mindre og mer oversiktlige forholdene i distriktene til å samarbeide tett på tvers av næringsliv, politikere og organisasjoner. Det handler ikke om å være mindre ryddige og å beslutte ting på bakrommet, men å samsnakke og danne nye samarbeidskonstellasjoner med vinn-vinn-effekter.

5. Hjelpe nyskapende bedrifter. Hver bedrift som evner å skape helt nye forretningsmuligheter må heies og hjelpes frem. Kommunestyrene må strekke seg langt for å legge til rette. Etableringen av FRAMO Fusa var i sin tid pionerarbeid i krysningspunktet mellom industri og politikere. I vår tid er gründerbedriften Nuen på Os et eksempel på bedrift som går nye veier gjennom design og produksjon av møbler. Oseana kunst- og kultursenter har gått i front med solcellepanel og andre tiltak, og har fått pris fra Enova som forbildeprosjekt for kunst- og kulturbygg. Det grønne skiftet bobler over av forretningsmuligheter som næringslivet må gripe, og denne verdiskapingen kan i mange tilfeller skje minst like godt i distriktskommunene som i byene.

6. Kompetanse. Vekst sikres best ved oppdatert kompetanse. Høgskoler og universiteter styrker for tiden sine tilbud innen videreutdanning, og det gir anledning for folk i både by og bygd til å skolere seg mer og å omskolere seg. Yrkesfag har også stor betydning; Fusa vidaregående skule er et godt eksempel med blant annet TAF-modellen der elevene i løpet av fire år får både studiekompetanse og fagbrev – i godt samarbeid med næringslivet.

7. Samferdsel. Det er vesentlig at skoleelever, pendlere, varer og gods kommer trygt, raskt og effektivt frem. Derfor er et godt vegnett vesentlig. Det er ikke like lett å bygge toglinjer overalt. Gode bussforbindelser forblir viktig. Det samme gjelder bilen. Dens tid er ikke forbi.

8. Interkommunalt samarbeid. Et samfunn i utvikling har gitt oss utfordringer med stadig strengere krav til drift av kommunene, Storting og direktorat pålegger kommunene krevende oppgaver som mindre kommuner ikke har ressurser til å gjennomføre. Derfor mener vi i Høyre at samarbeid på tvers i form av interkommunalt samarbeid kan finne mange gode løsninger, som Bjørnafjorden landbrukskontor er et eksempel på. Men vi har så mye mer vi kan samarbeide om på tvers av kommunegrensene.

9. Lokalt selvstyre. For Høyre nasjonalt er det videre et mål å «styrke lokalt selvstyre ved å redusere statlige myndigheters mulighet, herunder fylkesmannen, til innsigelser i viktige saker for lokalsamfunnene».

Vi i Høyre mener at samfunnet skal bygges fra bunnen av. Det starter med familien hvor alle skal ha de samme mulighetene uavhengig av sosial status. Kommunene skal legge forholdene til rette for dette gjennom gode planer, tilbud og kommunale tjenester som treffer familien.

Roger Hoel

Kommunestyrerepresentant for Høgre i Bjørnafjorden kommune

Knut Vindenes

Lokalpolitiker for Høyre i Bergen, og med slekt og fritidsbolig i Fusa/Bjørnafjorden