Mye makt: Barnevernstjenesten har et viktig arbeid, men har også mye makt. Det er derfor viktig at ansatte i tjenesten er ydmyk for makten de sitter på, og er ryddig i sitt arbeid. Foto: Benjamin Søgnen Olsen

Man kan ikke sette en prislapp på behandling av barnevernssaker

Hvis foreldre føler at det er riktig å be om gransking, burde kommunen være ydmyk nok til å høre på disse foreldrene. Kommunen burde anse dette som en kvalitetssjekk.

Nylig var ei sak om gransking av barnevernet igjen oppe i kommunestyret. Denne gangen i form av en interpellasjon fra Laila Reiertsen (Frp). Jeg vil rette en takk til Reiersten for å belyse saken.

Les også
Reiertsen ba om gransking av barnevernet: – Å setja strek over det som har vore, er ikkje godt nok

Jeg ønsker å være anonym, men vil likevel belyse min opplevelse av barnevernets håndering av egen sak, der deler av saken har likhetstrekk med andre saker som er bedt gransket.

Jeg er også blant de som har kontaktet politikere for å belyse hvordan ting blir håndtert, nettopp fordi det er sensitive opplysninger og at det ikke er ønskelig fra min side at et helt kommunestyre og enda flere får innblikk i min sak.

I sitt svar er ordfører Trine Lindborg (Ap) er tydelig på at hun, sammen med barnevernstjenesten, ønsker at det skal være «tillit hos innbyggerne». Denne tilliten kunne en fått dersom de involverte opplevde å bli hørt.

Hun nevner også priser for innhenting av ekstern hjelp til å vurdere saken. Det burde ikke settes en prislapp på en rettferdig behandling av sakene.

Som representanten Gisle Hesjedal (Ap) nevnte i sin kommentar, er familier som mottar hjelp av barnevernet i en svært sårbar situasjon. Det er helt riktig. Jeg har stor respekt for barnevernstjenesten og jobben de gjør, men når en opplever at arbeidet til barnevernstjenesten er halvveis og at papirer blir lagt frem på en slik måte at en ikke kjenner igjen egen sak, er det vanskelig å opprettholde tilliten.

Barnevernstjenesten har et viktig arbeid, men har også mye makt. Det er derfor viktig at ansatte i tjenesten er ydmyk for makten de sitter på, og er ryddig i sitt arbeid. Dette er ikke min opplevelse.

Det er klart det er en belastning å være «under barnevernet sine øyne». Det er en belastning å stå rett nok og ha tro nok på sin egen rolle som forelder. Det er en belastning å stå i en klagesak etter å ha fått servert svart på hvitt hva tjenesten mener, og ikke minst er det en belastning å sende klage og vente på en ny vurdering fra barnevernstjenesten. Min egen sak er presentert som «en enkel sak» fra barnevernstjenesten, men likevel ble saksgangen unødvendig tung og belastende for meg.

Det er konstruktiv kritikk en lærer av. Nå er det flere som har uttrykt ønske om en gransking, og jeg er helt sikker på at det å be om en gransking i egen sak, er svært belastende. Det koster å stå i disse sakene, og hvis foreldre føler at det er riktig å be om gransking, burde også kommunen være ydmyk nok til å høre på disse foreldrene. Kommunen burde anse dette som en kvalitetssjekk. Hadde kommunen møtt sine innbyggere på denne måten, med respekt og ydmykhet, hadde kommunen oppnådd tillit.

Man kan ikke sette en prislapp på behandling av barnevernssaker, for noen parter.

Artikkelen held fram under annonsen.

Bekymret forelder