Velger å overse fakta: - Vi mener vi fremdeles har de beste argumentene, men dagens flertallsregjering velger å overse de fakta vi har om at skatteoppkrevinga er viktig og lønnsom både i store og små kommuner.

Mye står på spill i kommunene hvis skatteinnkrevinga blir statlig

Fagforbundet er sterkt kritisk til at regjeringa overfører skatteinnkrevinga til staten. Dette er en kamp Fagforbundet har tatt og vunnet tidligere, vunnet fordi vi har hatt de beste argumentene.

Vi mener vi fremdeles har de beste argumentene, men dagens flertallsregjering velger å overse de fakta vi har om at skatteoppkrevinga er viktig og lønnsom både i store og små kommuner. Faktisk er det de minste kommunene som har de beste resultatene.

Regjeringa foreslår i sitt budsjett for 2020 altså å overføre skatteoppkrevinga fra kommunene til Skatteetaten fra 1. juni neste år.

Artikkelen held fram under annonsen.

Det betyr at 273 lokale skattekontor forsvinner, og at alle de kommunale stillingene skal bli statlige. Som i 2014 bruker regjeringa argumenter om at dette over tid vil kunne redusere antall ansatte med rundt 500 og spare statskassen for flere hundre millioner kroner. Fagforbundet har over 400 medlemmer som vil bli berørt av forslaget, og forbundet er urolig også for medlemmenes arbeidsplasser. Det er forunderlig at lønnsomme ansatte ikke blir ivaretatt og verdsatt.

Fagforbundet er dypt uenig i at dette er en lønnsom sentralisering. Styrken i dagens innfordring i kommunene er den gode kommunikasjonen mellom skatteoppkrever og skatteyter. Ved regjeringas rasering vil kommunene miste et viktig kontaktpunkt både til innbyggerne og det lokale næringslivet. Nedlegginga av skatteoppkrevinga vil svekke budsjettkontrollen i kommunene. Lokal kunnskap om skattespørsmål er avgjørende for å oppnå et godt resultat både for innbyggerne og skatteoppkrever.

Regjeringa sier de vil styrke Skatteetaten ved å redusere den med hver tredje ansatt. Fagforbundet mener det er vil svekke skatteinnkrevinga. Suksessen bak den norske skatteinnkrevinga bunner i den tette kontakten med innbyggerne gjennom lokal tilstedeværelse.

I tillegg til at arbeidsplasser og kompetanse forsvinner, vil også nedlegginga av skattekontora bidra til en strammere kommuneøkonomi.

Et eksempel er Kristiansand kommune med ca.110 000 innbyggere. Der vil trekk i rammetilskuddet fra staten som følge av oppgaveendringa bli 21,3 millioner kroner. Kommunens netto utgifter i dag på de oppgaver som overføres til staten er 12 millioner kroner. Det betyr altså at kommunen taper 9,3 millioner kroner på omlegginga.

For Vennesla kommune, med ca.15 000 innbyggere vil trekk i rammetilskuddet fra staten bli på 3,1millioner kroner. Kommunens netto utgifter i dag på de oppgaver som overføres til staten er 1,7 millioner kroner, det betyr altså et tap på 1,4 millioner kroner.

Slike regnestykker får vi nok i kommune etter kommune.

Tap av tilskudd fra staten, tap av skatteinntekter på grunn av færre ansatte og stadig flere lovpålagte oppgaver vil kunne gi dårligere velferdstjenester i kommunene. Det kan bli dramatisk for velferden i Kommune-Norge.

Artikkelen held fram under annonsen.

Styret

Fagforbundet Bjørnafjorden