Omsorg i fjøset

Det har i den siste tiden kommet opp flere tragiske og hjerteskjærende dyrevernsaker i media.

I undercoverfilmen «Griseindustriens hemmeligheter» fra 2019, har vi sett at vold, mishandling, kastrering uten bedøvelse og fiksering i trange jernbur, alt for ofte er hverdagen til grisene våre.

Nå har NRK nylig publisert bilder fra 28 norske grisefjøs, tatt ulovlig av dyrevernaktivister, på grunn av kjøttindustriens hemmelighetshold. Bildene viser sjokkerende forhold og utstrakte brudd på dyrevelferden. Dette forteller om brutte løfter og at lite har skjedd for å forbedre dyrevelferden for norske griser de siste to årene.

I etterkant av dette, debatteres det om disse bildene representerer det store bildet av svineproduksjon i Norge. Noen mener at det ikke gjør det. Bildebevisene taler for seg selv. Virkeligheten er at dyr lider. Dyrevelferden blir brutt på det groveste i norske fjøs, og vi ser det igjen og igjen.

En gang i tiden ble husdyrene verdsatt, og ble for det meste behandlet med respekt. Vi innså hvor avhengige vi var av dyra våre, og var takknemlig for det de gav oss. I den tiden hadde menneskene et nært forhold til gårdsdyrene, i motsetning til det industrielle avstandsforholdet vi har i dag. Kalven fikk også sin del av melka og fikk gå fritt sammen med mor. Det var ekte omsorg den gangen.

I dag har det industrielle landbruket overtatt, der dyrenes verdi er redusert til maskiner. De står på rekke og rad, blir kunstig inseminert, er fødemaskiner, blir fratatt muligheten til å være mor for sitt barn, er melkemaskiner, der vi stjeler melk i økende grad. Det er masseindustri som fører til lidelse for uskyldige dyr. Vi presser dyrene til det ytterste, og grådigheten rår. Omsorgen i fjøset blir dermed mer og mer fraværende.

Mye av kontakten og kommunikasjonen mellom menneske og dyr faller bort i det industrialiserte dyreholdet. Alle dyr kommuniserer på sin måte, og har sitt eget språk. Kua kommuniserer med kroppsspråk og hovedsakelig via rautingen. Gris og sau kommuniserer mye på samme måte.

Nyere forskning viser at dyr kjenner både smerte og har følelser som glede og sorg. Forskningen viser også et høyt intelligensnivå blant noen dyr, som for eksempel gris. Sau og gris regnes for å ha et intellekt på nivå med en hund eller et barn. De forstår veldig mye og er lærevillige. Det er derfor helt unødvendig å håndtere griser med straff, spark og slag, på samme måte som dette er unødvendig for hunder. All mishandling av dyr må få større konsekvenser for de som utfører ugjerningene.

Det trengs et sterkt dyrepoliti i hele landet, og strengere straffer til dyremishandlere. Et eget dyretilsyn ville vært en bedre løsning enn et mattilsyn som ikke gjør jobben sin. Det er også på høy tid at dyrs egenverdi grunnlovsfestes.

Bønder må få investeringsstøtte til å kunne drive et økologisk og regenerativt jordbruk, med god dyrevelferd. Og ikke minst få tilskudd til omstillingen til løsdriftskravet. Det haster for dyrene.

Det må satses på kvalitet og ikke kvantitet. I stedet for å gjøre kjøtt billig, bør det bli dyrere. Ved å redusere kjøttforbruket og i tillegg satse på mer plantebasert jordbruk, vil dyrevelferden forbedres.

Finnes det omsorg i fjøset i dag? Mange bønder er glade i dyra sine, og noen legger ut fine selfies sammen med kua si. Men det hjelper ikke dyrenes situasjon. Det kreves store endringer i fjøsdriften for å få god nok dyrevelferd. Ekte omsorg skal være på dyrenes premisser.

Hvis dyrene kunne snakke, hva tror du de ville ønsket seg? Kanskje rett til å utfolde sine naturlige behov, nok plass til å bevege på seg, frisk luft, lys, nærhet og tid sammen med sine barn. Ingen levende vesener på denne jord ønsker å stå fastbundet på bås, eller fiksert i et jernbur på et kaldt, møkkete betonggulv hele sitt liv. Noen av de mest elementære behovene til både dyr og mennesker er frihet til å kunne utøve sin naturlige adferd.

Er det ikke på tide med ekte omsorg og fred i fjøset?

Mai-Britt Lundervold

Styremedlem

Miljøpartiet De Grønne

Bjørnafjorden