Hårreisende: Det er hårreisende at man ikke engang vil ha kunnskapen om hva kommunen kan få inn i eigedomsskatt og hva det vil koste den enkelte.

Vi trenger mer penger permanent, ikke en forlengelse av SIO

Dessverre lover regjeringspartiene for lite. Noe som gjør at spørsmålet om eiendomsskatt ikke handler om “viss”, men “når”.

I løpet av Erna Solberg sin periode som statsminister har flere og flere kommuner innført eiendomsskatt, ikke fordi de har ønsket det men fordi den Høyre-styrte regjeringen har gjort det nødvendig.

Os, og nå Bjørnafjorden, har sluppet unna på grunn av den særs lønnsomme prøveordningen med statlig finansiert eldreomsorg, bedre kjent som SIO, som kommunen har tatt del i.

Artikkelen held fram under annonsen.

Denne prøveordningen har gjort at de økte utgiftene til eldreomsorg har blitt dekket av staten i prøveperioden. Vår kommune har dermed ikke har fått merke den stadig strammere kommuneøkonomien på samme måte som kommuner som ikke tok del i ordningen.

Et godt eksempel på at eiendomsskatten er innført av nødvendighet i mange kommuner, er Bergen. I Bergen valgte de borgerlige, med Frp og Høyre i spissen, å fjerne eiendomsskatten i 2012 mye takket være store nok overføringer fra den rødgrønne regjeringen.

I 2014, under to år etter at Frp og Høyre tok over regjeringsmakten, så de samme to partiene seg nødt til å gjeninnføre eiendomsskatten i Bergen. Eneste forskjellen var at satsen nå var dobbelt så høy som når de fjernet den. Frp og Høyre innførte ikke eiendomsskatt i Bergen fordi de ønsket en lettvint løsning, men fordi de ikke så noen annen utvei. Dette gjelder de fleste kommuner som innfører eiendomsskatt.

Når vår kommune fikk beskjed om at SIO skulle avsluttes et år tidligere enn planlagt og at man da manglet 150 millioner kroner i budsjettet, er det ingen tvil om at det er en stor utfordring. Det er ikke enkelt å gjøre så store endringer på budsjettet på så kort tid.

Derfor er det fullt forståelig at ordfører har hatt møte med helseministeren i et forsøk på å få ordningen til å gå ut tiden eller få på plass en overgangsordning. En slik overgangsordning hjelper oss kortsiktig, men å få litt mer midler i et år til løser ikke de økonomiske utfordringene kommunen har det bare utsetter dem med et år.

Det ordføreren burde ta opp med sine partikollegaer i regjering, er en generell styrking av kommuneøkonomien, ikke bare en overgangsordning. Det er nemlig en permanent styrking av kommuneøkonomien som må til om vi ønsker å kunne levere gode tjenester til innbyggerne i kommunen vår. Her lover dessverre regjeringspartiene for lite, noe som gjør at spørsmålet om eiendomsskatt ikke handler om “om”, men “når”. Forhåpentligvis vil SV få styrket overføringene til kommunene i budsjettforhandlinger med regjeringen.

Helt siden det første budsjettet for Bjørnafjorden kommune har vi politikere visst at økonomien har vært trang og at den skulle bli trangere. Vi har visst at vi kom til å mangle store summer når vi skulle ut av SIO. SV har helt siden det første budsjettet tatt hensyn til det faktum at SIO skulle avsluttes og det er med bakgrunn i det vi har vært så tydelige på nødvendigheten av eiendomsskatt.

Derfor ba vi, under budsjettbehandlingen i fjor, kommunestyret om å i det minste hente inn data til årets budsjettarbeid som kunne gi oss en oversikt over hva vi kunne få inn i eiendomsskatt neste år om det skulle bli nødvendig. Arbeiderpartiet, Senterpartiet, KrF, Høyre og Fremskrittspartiet stemte alle mot dette kunnskapsgrunnlaget fordi de mente det var helt uaktuelt med eiendomsskatt. Det er helt greit at partiene ikke ønsker eiendomsskatt, men slik den økonomiske situasjonen er, så er det hårreisende at man ikke engang vil ha kunnskapen om hva kommunen kan få inn og hva det vil koste den enkelte. Den kunnskapen tror jeg hadde kommet godt med når årets budsjett skal lages.

Artikkelen held fram under annonsen.

Asle Olsen

SV