Til minne om John Henrik Lepsøy

Johns minne vil leve blant osinger svært mye lengre enn to ganger femogførti.

28. mai 2011 hadde jeg besøk i Hamnevegen av en tysk dokumentarist, la oss kalle han Karl. Karl hadde planer om å flytte til Bergen, og var innom fordi favorittlaget hans Manchester United skulle spille finale i mesterligaen. Som mulig tilflytter hadde Karl enda ikke anskaffet seg fjernsyn for å se årets viktigste match. Like før kampstart banker det på døren og en storvokst kar, kjent og kjær, trasker inn, ser seg ut en stol: «Margun e´ ikkje så glad i å sjå på fotball».

John strekker høflig ut hånden til Karl, hilser på god Osa-dialekt og spør: «Kem heier du på?».

Karl, uten å ha særlig tak på norsken, skjønner at det dreier seg om det som foregår på fjernsynet og svarer kort: «Manchester United.»

Da responderer John: «Då heier eg på Barcelona», ser bort på meg og blunker. Han vet godt at jeg er over gjennomsnittet opptatt av Katalonia.

Dette er en kamp Barcelona dominerer, og etterhvert ytrer John: «At least your keeper is good, Karl…».

Og Karl, allerede selvhøytidelig før kampstart, glipper snurt: «So what do you know about goalkeeping?».

«… Ahh, I know something… I have played several hundred games for the first team of Os”.

Karl vet antagelig ikke noe om fotballaget til Os, men tyngden i måten John etablerer dette på, skaper et A-lag som aldri har vært så godt som det akkurat nå er oppe i hodet til Karl.

Etterhvert går spenningen ut av mesterligaoppgjøret, og John skifter fokus. Han lurer på hva Karl egentlig driver med på disse trakter. Dette er forløsende for Karl. Her har han, en urban tysker med internasjonalt nedslagsfelt havnet bakpå i samtale med en fullblods tysnesing og pensjonist fra Os. Nå kommer åpningen for å, ikke bare gjenopprette balanse, men trykke ned lokalpatriotismen.

«Ohh, it’s hard to explain, but in short I travel around the world to make documentaries. My last project was in Nepal.”

Artikkelen held fram under annonsen.

John og undertegnede kjenner forsøket på det kontekstuelle stikket, men med John på laget er du gjerne på trygg grunn like fullt. John drar på låtten og svarer:

– “I have also been in the film business!”

– “?”

– “I have worked as a stuntman in a Hollywood movie.”

– “??”

– “Kirk Douglas didn’t dare to run with Janet Leigh in his arms over the oars in The Vikings, so I had to do it”.

– “???”

Karl ser bort på meg. Jeg nikker alvorstungt.

– “… and, I have worked a bit abroad too. My last job was in Kenya. But anyway, let’s watch the game. Eg trur Barcelona vinner”.

Idet kampen er over, og Karl har innsett nederlaget, går John en tur på toalettet. Med ærefrykt i stemmen spør Karl meg, nærmest viskende:

Artikkelen held fram under annonsen.

– ”Is it more I need to know?”

Jeg nikker.

– “Yes. He is, despite his age, able to beat close to everyone rowing the national boat. He told me the other day that he thought about trying to erase about all the national records in athletics for his age group, and he is a brilliant golf-player. But, most of all, he is down to earth, nice and fun. He is from Os, and we are proud of him”.

Barcelona vant. Karl flyttet videre. Johns minne vil leve blant osinger svært mye lengre enn to ganger femogførti.

Jakob Emíl, Jahara & Joar