Veileder på Madagaskar

På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et tre måneders praksisopphold i utlandet i løpet av 3. semester, og fire elever fra årets optikerkull valgte praksis på Madagaskar.

Reisebrev:

På grunn av sin erfaring fra lignende arbeid i Polen og Moldova, og også fordi Moldova nå skal bli ett av utvekslingstilbudene for norske studenter, takket Hans Bjørn ja til dette, og uken før påske dro vi av gårde.

 

Overlevering av utstyr

Vi ankom hovedstaden Antananarivo rundt midnatt den 10. mars. Neste dag dro vi sørover til byen Antsirabe, en biltur på 3,5 timer, der optikerstudentene fra Kongsberg hadde praksis. Vel framme på Lovasoa - et tverrkulturelt kompetansesenter drevet av NMS - ble vi tatt vel imot av studentene Dorota, Karianne, Maria og Ragnhild. De tok oss med til øyeklinikken på det lokale sykehuset der de hadde hatt praksis. Vi hadde fått med oss diverse utstyr fra høgskolen, og dette ble overlevert øyeavdelingen der.

 

Internatskole for blinde og svaksynte

Tidlig mandag morgen dro vi på vår første tur til Fofaja - en internatskole for blinde og svaksynte. Dette er én av Madagaskars fem skoler for synshemmede, og har ca. 100 elever i alderen 5-30 år.

Hjalp til som tolk

I biblioteket var det morgensamling med sang og opplesning. Etterpå startet synstestingen av barna. Optikerstudentene hadde testet de fleste elevene og lærerne tidligere, men nå konsentrerte de seg om de som fortsatt kunne se litt. For undertegnede var det veldig kjekt å kunne hjelpe til som tolk, siden 2. språket på Madagaskar er fransk.

Ikke råd til operasjoner

I løpet av sin lange karriere som optiker har Hans Bjørn sjelden sett så mange spesielle tilstander - mange medfødte diagnoser. Ut fra det vi så, virker det som at prosentdelen blinde og svaksynte dessverre er høyere her enn i andre deler av verden, sier han. Grunnen til dette kan skyldes manglende generell folkeopplysning om helse, dvs. dårlige kår i svangerskapet, ensidig kosthold (dvs. ris) og lite frukt og grønnsaker.

Mange får aldri hjelp

På Madagaskar lever 70 % av under 1 dollar daglig, så få har råd til å oppsøke lege, og i hvert fall ikke råd til operasjoner eller å bruke foreskrevet medisin.

Uheldigvis er det mange av de funksjonshemmede på Madagaskar som aldri får hjelp - de blir stuet vekk i hjemmene og ingen vet om dem. Ulike hjelpeorganisasjoner - blant annet NMS - reiser rundt på landsbygden for å finne funksjonshemmede barn. Vi vet at mange av disse kan få et bedre liv med ulik hjelp, men ressursene og midlene er ikke der for at dette kan la seg gjøre. Noen av barna som ble testet kommer til å få ny brille, men dessverre er det ikke nok midler i prosjektet til at alle kan bli hjulpet. Dette håper vi blir fulgt opp ved seinere utvekslingsopphold.

Vi hadde også fått med oss en del leseluper fra Kongsberg. Etter grundig testing ble disse delt ut til de som kunne ha nytte av dem.

Enkle hjelpemidler kunne hjulpet mange

Det triste er at de dessverre bare lærer blindeskrift (braille) på blindeskolene her. I likhet med alle kroppens muskler trenger også øyet trening og stimulering, og lærerne ble strengt oppfordret om å gi elevene muligheten for å lese vanlig skrift og ikke bare blindeskrift. Med enkle hjelpemidler kunne mange av de svaksynte barna klart å lese, og burde derfor gått i ordinær skole.

Aktiviteter av ulike slag

Dagen etter var alle elevene og lærerne fra blindeskolen invitert på besøk til Lovasoa. Vi var spente på hvordan det skulle gå med så mange blinde på en fremmed plass. På programmet stod aktiviteter av ulike slag, og på skoleplassen delte vi ut blindestokker og instruerte og trente med å bruke stokk som et orienteringshjelpemiddel. Gleden var stor da de skjønte at de skulle få beholde stokkene.

Fantastisk respons

I storsalen holdt Dorota og Hans Bjørn foredrag for lærerne og fortalte litt om øyets anatomi og funksjon og om ulike øyesykdommer som gjør at man kan bli blind. Responsen og tilbakemeldingen fra lærerne var fantastisk.

Som en dag i Tusenfryd

Dagen gikk kjempefint og det så ut til at alle koste seg masse. Det blir vel omtrent som en dag i Tusenfryd for norske barn. Lunsjen med kylling, ris og salat var det beste de noen gang hadde spist, var tilbakemeldingen!

Foredrag for lærerstudenter

Torsdag 17. mars kjørte vi til en landsby som heter Fandriana, 120 km fra Antsirabe. Der besøkte vi en lærerskole med ca. 100 elever. Optikerne hadde fått forespørsel om å holde et foredrag for lærerstudentene om tilrettelegging for blinde og svaksynte, om årsaker til blindhet, hvordan forhindre dette og hvordan man kan gjøre livet lettere for en svaksynt/blind.

Maksfart 20 km/t

Vi måtte overnatte på skolen - ikke pga. antall kilometer, men pga. standarden på veien. Mange steder var maksfarten 20 km/t. Denne landsbyen var ofte uten strøm og vann, men vi var heldige under vårt opphold og fikk litt av begge deler. Etter foredraget gikk vi en tur. Øverst i bakken så vi masse folk som var samlet. Da vi kom opp dit så vi ikke noe spesielt, så jeg spurte hva de stod i kø for. - Pensjonen, var svaret. Køen varte i flere timer...

 

Ingunn Bakketeig