Der kommer ferga! Terje, er det riktig at vi må vente i 20 år på at brua kommer?
Der kommer ferga! Terje, er det riktig at vi må vente i 20 år på at brua kommer? Foto: Privat

Lesarbrev: Kommunebygging – brubygging

I Venstre er vi opptatt av at vi skal bli en kommune. Når Os og Fusa slår seg sammen til Bjørnafjorden, er det ikke lenger snakk om dem på andre siden av fjorden, men oss på begge sider. Dette får selvsagt konsekvenser for mange områder i den nye kommunen vår.

Mye arbeid er lagt ned i fellesnemnda, og de fleste kommunale prosesser er godt i gang. Men det er også en holdning som skal endres, og en del strategiske politiske valg som skal tas. Og i Venstre mener vi at hvordan vi jobber for å bygge de to kommunene sammen er avgjørende.

Under valgkampen i 2015 var ikke kommunesammenslåing den store saken i Fusa, kanskje heller ikke i Os. Noen var veldig tydelig på at de ikke ønsket noen endring, og en del hadde ikke veldig bestemte meninger om en sammenslåing. Etter hvert begynte den politiske dynamikken i saken. Alle kommuner måtte gjennom et pliktløp med utredninger. For egen del gikk tankene om sammenslåing i retning av en inndeling lignende slik politiet har organisert seg, dvs en sammenslåing av Fusa, Samnanger, Kvam og Tysnes samt deler av Kvinnherad. Os kunne eventuelt slå seg sammen med Bergen. Men slik ble det ikke. Tilslutt var det Tysnes, Os og Fusa som fremforhandlet forslag til en intensjonsavtale. Som vi nå alle vet ble det til slutt Os og Fusa som fant hverandre.

Var det riktig å slå seg sammen?

Svaret kan ennå ikke besvares med sikkerhet. Sett fra østsiden av fjorden kan en del tyde på at beslutningen er riktig. Innbyggertallet i Fusa har lenge pendlet rundt 3.800. Det har vært mål om å få en befolkningsøkning, men resultatet har uteblitt. Den 01.01.20 vil dette endres. Da kommer jeg til å bo sammen med 24.715 andre personer i en kommune med 24.716 innbyggere, uten at jeg har flyttet noe sted. Sånn sett kan en jo si at vi nådde målet, om enn ikke slik det var ment. Sammenslåing vil forhåpentligvis føre til at også innbyggertallet på østsiden av fjorden stiger etter hvert.

Personlig tror jeg en vesentlig del av årsaken til at vi ikke har klart å øke folketallet i Fusa, er knyttet til samferdsel og reisetid. Eikelandsosen er 30 km fra fisketorget, men kjøreavstanden er 75 km med en kjøretid på vel 1 time, og da er plutselig ikke fisken så fersk lenger når en kommer hjem igjen. Fusingene har vært avhengige av valg fra andre kommuner for virkelig å kunne korte ned reisetiden til fylkeshovedstaden.

På slutten av 70-tallet hadde veisjef Josef Martinsen planer om ei bru over Samnangerfjorden ved Gaupholm, som ville ha forkortet veien til Bergen med 10 km. Samnanger ville ikke at Tysse skulle komme i bakevja, så det har ennå ikke blitt noe av denne brua. Til gjengjeld har vi fått en tunnel i nordøstlig retning, så har vi fått en mye bedre om enn ikke veldig mye kortere veiforbindelse.

På samme måte som Bergen ikke er veldig interessert i det som ligger øst for Ulriken, så har ikke osingene vært så veldig opptatt av det som ligger øst for Oselva.

I redsel for å fjerne trafikk fra den planlagte Bjørnafjordbrua, fikk ikke forslaget fra Ap om å utrede en vei utenom Osøyro fra Svegatjønn til Hatvik flertall i Os kommunestyre. Den samme redselen kan spores på fylkesnivå med opprustning av veien fra Odda opp til E134. Opprusting av dette veistykket vil kunne gi mange Bjørnafjordinger et godt veialternativ østover. En forbindelse som er viktig for næringslivet på Vestlandet. Eksempelvis holder en av de store produsentene av oksygen til på Rukjan. Ett produkt som blant annet helseforetak og oppdrettsnæringen er avhengig av regelmessige og forutsigbare leveranser fra.

20 år er for lenge

Da Os skulle å prioritere hvilke fylkesveier som skulle utbedres i egen kommune, på et tidspunkt etter at intensjonsavtalen mellom Os og Fusa var signert, kom ikke FV 552 øverst på deres prioriteringsliste. At veien mellom Osøyro og Hatvik gjennom tidene ikke har vært prioritert merkes både for myke og harde trafikanter. Ett veistykke som er viktig for fergetrafikkantene, men ikke minst også viktig for de myke trafikantene som ferdes langs veien.

Men nå har det skjedd noe! Den første valgkampen i Bjørnafjorden kommune er i gang. FrP inviterer samferdselsminister Dale til en fergetur mellom Venjaneset og Hatvik. Samferdselsministeren kommer med løfte om fergeavløsningsmidler. Visjonen er at ei bru kan stå ferdig om 20 år. Så vidt jeg har registrert, er alle partiene klare på at en brukryssing over Fusa-/Samnangerfjorden er viktig med tanke på å få til integrering i Bjørnafjorden kommune. Kan vi si oss fornøyd med å vente på denne brubyggingen i 20 år? Venstre mener nei!

Venstre har ikke tatt standpunkt til hvor fjordkryssing skal være. Korte bruer er billigere å bygge enn lange bruer. Reglene for fergeavløsningsmidler er et viktig premiss for finansiering og dermed også trasévalg. Må midlene brukes til å bygge ei bru fra fergeleie til fergeleie, eller har en en viss fleksibilitet med tanke på krysningspunkt? Spillereglene bestemmes sentralt. En annen viktig forutsetning for valget, er trasévalget for veien videre østover og eventuelt sørover. Fusa har fått utredet alternativer for tunnel fra Eikelandsfjorden til Sævareid. Her er det mange faktorer som vil påvirke valgene. Venstre ønsker er god prosess når det gjelder lokalisering av brua mellom vestsiden og østsiden av kommunen. Venstre er tydelige på at det beste for innbyggerne i Bjørnafjorden kommune ville være å legge planene for brua over Bjørnafjorden i skuffen, og i stedet for fullt sette i gang bygging av Bjørnafjorden kommune, med ei brubygging internt i kommunen.

Ei slik bru vil kunne gi grunnlag for gode hovedkommunikasjoner østover og sørover på Vestlandet, samtidig som vi ville ha store lokal nytte av denne. Eksempelvis vil gode veier med gunstige traséer også gi et betydelig bedre kollektivtilbud for store deler av kommunene.

Hvorfor samferdsel?

Så kan man stille spørsmål om hvorfor Venstre er så opptatt av vei? For i Fusa har vi faktisk vært det. Tidligere Venstremedlem Gudleik Østerbø har utrettelig arbeidet for gode veiløsninger for den sørlige halvdelen av fylket i mange år. Samferdsel er livsnerven i et samfunn. Det påvirker bosettingsmønsteret, skoletilbud, helsetilbud, kulturtilbud, idrettsaktiviteter, sosialomgang, næringslivet, blålysetatenes responstid, med mer. Ut fra hvordan helseforetakene i Hordaland er delt inn geografisk, er den sørlige delen av Fusa av de områdene der de fastboende trenger lengst tid for å komme til et sykehus i vårt fylke. Når akutt syke i Austefjorden skal hentes av ambulansen som er stasjonert i Eikelandsosen og transporteres til Haukeland, er dette ifølge Kvasir en reise for ambulansen på 165 km. Reisetiden er angitt til 3 timer og 12 minutt, uten blålys vel og merke. Er man uheldig er ambulansen i Bergen, da tar det enda lenger tid. I en akutt situasjon vil en prioritere å sende et ambulansehelikopter, men med skikkelig uvær og dårlig sikt kan dette være vanskelig. I en slik situasjon vil veien også kunne være utsatt for ras eller trefall. Dette kan tolkes som krisemaksimering, men det er eksempler på at ting ikke har gått bra.

Vyene basert på Victor Normans tanker om et felles ettarbeidsmarked langs gullkysten, gjorde at folk begynte å snakke om at det skulle være mulig å bo i Bergen og dagpendle til jobb i Stavanger. Disse var ikke opptatte av å integrere ytre deler av fylket med de indre, eller å sikre veiene i en større del av fylket.

Når vi ser rundt oss i landskapet, så ser vi mange spor etter ras. I min tid i Fusa så har det gått ett større eller mindre ras nesten hvert år. Mange av dem er langt unna veier og bebyggelse, men det er nok av eksempler på at veier og hus er berørt. Med økende nedbørsmengder vil det gå flere ras.

Trygge omkjøringsveier

Bygging av Bjørnafjordbrua, bedrer ikke sikkerheten på veiene i Bjørnafjorden kommune. Om denne brua noen gang skulle stå ferdig, vil veinettet både kommunale og fylkeskommunale veier i kommunen vår fortsatt ha store behov for utbedringer. Det må fortsatt skrapes sammen penger til klattvise utbedringer, men da i konkurranse med midler til vedlikehold av gigantbrua. Et annet nytt moment er at en del av disse veiene vil være omkjøringsvei for E39 i periodene da Bjørnafjordbrua er stengt. Bjørnafjorden blir værende treningsområde for forsvaret, og de har fortsatt flere fregatter i tjeneste. Kollisjon mellom skip og bru kan ikke kategorisk utelukkes basert på hendelser det siste året. Dette kommer ikke med i regnestykket for bruprosjektet.

Politikerne har et unisont ønske om likeverdige tjenester for alle innbyggerne i den nye kommunen. Et slikt ønske må ha konsekvenser for prioriteringene dersom det skal kunne virkeliggjøres.

Innbyggere og næringslivet på Vestlandet er avhengig av rassikre veier med gul stripe. Et rutenett av veier som gir fornuftige omkjøringsmuligheter, ved tunnelbrann, ras, flom, trafikkulykker osv. Det er dette Venstre vil arbeide for i den nye kommunen og i det nye fylket. Rasjonelle veiløsninger, med rassikre veier der to vogntog kan passere hverandre uten problemer.

En bedre og billigere løsning

Bosetningsmønsteret og geografi i den nye kommunene gir også nye utfordringer for den kommende politiske ledelse på Osøyro med tanke på privatisering og valgfrihet. Folk på landsbygda vet at valgfrihet ofte er begrenset. Butikkene i Sundvord og Nordtveitgrend er lagt ned, nærmeste alternativ for innbyggerne å handle i egen kommune er Baldersheim. Sentaralt på Os er det drøssevis av butikker og flere etableres, private foretak i fri konkurranse. I utkanten er butikken ofte et samvirke der bygda er med å bygge og kanskje også drifte nærbutikken. Vi kan trekke en parallell til tjenestene kommunen er ansvarlig for å yte, enten i egen regi eller ved at den overlater ansvaret til private aktører. Det viktigste med tanke på skole-, barnehage- samt helse- og omsorgstilbudene er at tjenestene som ytes brukerne er av god kvalitet. Dersom stykkprisen er gitt, vil antall brukere være en avgjørende faktor for om virksomheten er lønnsom eller ikke. Private aktører, med mindre de er idealistiske, vet at lønnsomheten er avhengig av omsetningen, den mest rasjonelle driften har man i store enheter i nærheten av sentrum. Å etablere private alternativer i utkanten kan vise seg vanskelig og lite rasjonelt. I deler av kommunen tror vi det er riktig å samle ressursene på ett godt offentlig tilbud i stedet for å gi brukerne valgmuligheter i form av flere tjenesteytere.

Sylvi Listhaug har tatt bladet fra munnen. Det er ikke realistisk å realisere alle de store fergeavløsningsprosjektene på E39. Hun sikter i første rekke til Møreaksen, men utsagnet kunne også gjelde for det store broprosjektet over Bjørnafjorden. Rapporten utarbeidet av Asplan Viak viser at det er 10 mrilliarder å spare på å kutte ut Bjørnafjordbrua, og i stedet å føre veien i bru over fra Os til Fusa. Hordaland har hatt en strategi om ikke velge mellom E16 og E39, men politikk er å prioritere. Ressursene (= pengene) er ikke er uuttømmelige. Det har folk flest skjønt. Nå har også FrP kommet etter. De erkjenner at E16 mellom Voss og Arna må utbedres først i vår fylke. Det er jo litt underlig at det partiet som tidligere har stått på barrikadene mot bompenger, har ivret for en ekstra dyr bruløsning for E39, som krever ekstra mye bompenger. Nå foreslås det at bompengene skal reduseres ved at kommunene skal være med å betale. Begrunnelsen er at en ikke skal lage prosjekt som er dyrere enn nødvendig, forslaget ble mottatt med applaus på Osøyro 10.08.19. Er det Bjørnafjordbrua Siv hadde i tankene?

Terje, nå har du fått motorveien din til Bergen, den er det ingen som rokker ved. Kan det ikke da være på tide å tenke seg om? Høre på alle dem som klager på høye bompengesatser? FrP har vært opptatt av fordyrende kunstnerisk utsmykning av T-banestasjoner i Oslo. Men vi trenger absolutt ikke en utsmykning med ingeniørkunst til kr 39 mrd (eller der omkring) på Bjørnafjorden!

Sylvi sier vi må tenke oss om, vi er helt enig med henne! La oss finne en bedre og billigere løsning for E39!

Gustav Folkestad

Ordførerkandidat for Bjørnafjorden Venstre