Hva skjedde med sunn fornuft?

Da ble reguleringsplanen for leilighetshotellet på Nedre Skjørsand godkjent i Plan-, bygg- og miljøutvalget (PBMU). 

Tja, ikke noen stor overraskelse, hele saksbehandlingen har etterlatt meg med en følelse av at dette egentlig var godkjent på forhånd. Vi måtte bare følge rutinene før vi kunne si det.

Det var interessant å følge møtet i utvalget - interessant, men ikke i en positiv betydning.

Behandlingen etterlot hos meg et inntrykk av at «nå må vi få dette godkjent» fordi saken har gått i systemene siden 2008.

Som om at planen ble mer riktig og fornuftig bare fordi det har gått lang tid.

Heldigvis hadde flere medlemer spørsmål og kommentarer.

Hvor stor er tomten?

Et spørsmål gikk på hvor stor selve tomten er. Dette spørsmålet ble sendt videre til representanten for administrasjonen, som begynte å se gjennom tabellene som tiltakshaver har levert i planforslaget, uten at man kunne levere et svar.

Planforslaget er nemlig så snedig innrettet, at det kun forteller om planarealet totalt. Ellers er det delt opp i ulike områder alt etter hvilke aktiviteter som skal være der. 

Derved unngår man å si rett ut hvor stor tomten er og sprer derved usikkerhet rundt fakta.

At administrasjonen ikke kunne gjøre det der og da, eller hadde tallet tilgjengelig i sine egne notater, er for meg en tydelig indikasjon på at man ikke har forsøkt å hente inn opplysninger fra andre steder enn fra planforslaget.

I alle de innsigelser som har blitt levert fra naboene, har nettopp størrelsen på bygningsmassen i forhold til tomtearealet vært et tilbakevendende tema. Tomtearealet har sannsynligvis ikke endret seg siden 2008 og det har vært angitt mange ganger i kommentarer og innsigelser mot planen.

I selve møtet kunne man ikke svare på det, så vi kan gi svaret her - enda en gang: Tomten er, ifølge kommunekart.com, 10 819 m2.

Jeg gikk inn på google, tastet inn «kommunekart.com». Der søkte jeg på «Bjørnafjorden, 140/3» hvor jeg fikk opp et tomtekart med arealangivelse. Det tok 35 sekunder. 

At et medlem av administrasjonen som beskjeftiger seg med plansaker som sin jobb, ikke kunne gjøre det der og da, er i grunnen ganske utrolig.

Administrasjonen

Dette er symptomatisk for hvordan kommentarer fra naboene har blitt behandlet. Om man skal vurdere det ut fra svarenes kvalitet, har man ikke lest og da slett ikke forstått hva kommentarene har inneholdt. 

Et eksempel: En av naboene driver gård og har derfor jevnlig slått på markene ned mot stranden. Merknaden sa «Ein konsekvens av planforslaget er at det vil verte meir trafikk langs stranda og over dyrka mark, noko som kjem i konflikt med drift av arealet, i hovudsak når det gjeld gjødsling og hausting». En kommentar som primært gikk på at man var bekymret for sikkerheten til folk som måtte oppholde seg på stranden når det arbeides på marken.

Svaret fra administrasjonen «Planforslaget legg ikkje opp til ferdsel på dyrka mark.» tyder på at man overhodet ikke har forstått eller forsøkt å forstå hva det menes. 

Nei, selvsagt legges det ikke opp til ferdsel over dyrket mark, men erfaringen allerede nå, med liten trafikk langs stranden, er at det skjønner ikke folk. De skrår freidig over slåttemarkene.

Det var òg forslag om å skilte om risikoen ved å bevege seg i området under arbeid, at man ikke skal hive tomme drikkebokser inn på slåttemarker og så videre. Hvilken effekt den type skilting har, kan man få en idé om, når man ser hvor liten effekt disse har ved rasfarlige breer og andre steder. Stort sett ingen.

Jeg sitter igjen med en følelse av at naboene mest av alt oppleves som hår i suppen og brysomme unger som ikke vil rette seg etter hva de voksne sier.

Kommunikasjon

Under behandlingen ble det flere ganger fremholdt av Terje Sperrevik, Sp, at det var ekstremt viktig at utbygger tok initiativ til og opprettholdt god kommunikasjon med naboene. 

Da ble det nesten lystig i hjemmet, for vi har gjennom alle disse årene med denne saken, ikke hørt et pip fra utbygger. 

Selv da det var et vannledningsbrudd på det eksisterende bygget, var utbygger så vanskelig å komme i kontakt med at vannet løp i en uke og hotellet gikk fra «Kanskje verneverdig» til «Kondemnert»

Befaring og stemmegiving

Spørsmålet om behovet for befaring ble tatt opp av Line Furubotn Storum. Hun har, sammen med Aps kommunestyregruppe faktisk sett området, og hele gruppen var sjokkert over størrelsen på det foreslåtte anlegget, sett i forhold til tomten. 

Men nå er det vel ikke noe problem, vi har jo redusert med 1.500 m2. Ja, ned fra 14.000 m2 til 12.500 m2. Det gir fremdeles en bebyggelsesgrad på ca. 115%, og et anlegg som er nesten 10 ganger så stort som det eksisterende bygget.

Forslaget til befaring falt med fire stemmer mot fem, altså fem medlemer av PBMU som aktivt ikke ville la seg opplyse om sakens fakta, utover planforslaget. 

Hadde dette vært i politiet eller tilsvarende, ville man karakterisere dette som «grov uforstand i tjenesten».

Især når man tenker på at denne byggesaken er en av de største enkeltsaker man har hatt i de kombinerte Os og Fusa kommuner.

Men å dra og se på en garasje i en vanlig byggesak - det var viktig!

Etter dette ble det stemt over om PBMU skulle anbefale saken for kommunestyret, og her var det bare én som stemte imot. Resten av utvalget stemte for.

Hvor i alle dager ble logikken av her? Fire mente at det var viktig å befare området for å få et eget inntrykk av planen og størrelsene, men det var visst ikke så viktig likevel?

Trafikk

Som en del av planutredningen, var det gjort en trafikkanalyse. Eller analyse og analyse, fru Blom.

Det var tatt utgangspunkt i 61 boliger som sogner til veien opp fra Nedre Skjørsand til fylkesveien oppe. Ved å bruke et standard tall på 3,5 turer opp eller ned per boenhet per dag, kommer man frem til at dagens trafikkbelastning er ca 214 turer opp eller ned.

Dette her er skrivebordsarbeid av verste sort. Det er ikke gjort noen vurderinger av om det faktisk er boliger eller fritidshus eller hvordan dette er kombinert. Man har sannsynligvis ikke vært i området og sett. 

Joda, en del av fritidsboligene er vanlige bolighus som i dag brukes som fritidsboliger, men hadde man snakket med folk her på Skjørsand, ville man ha fått et mye bedre grunnlag.

Det er 10 boliger som er permanent bebodde i det omtalte område. Derved kommer man til 35 som dagens trafikkbelastning, hvilket for oss som bor her ikke er helt skjevt. 

Men går man videre med et grunnlag i dagens situasjon på 214 turer opp og ned, altså før man tar med hvilken belastning som leilighetshotellet vil føre til, da blir oppgraderingen av veien voldsomt overdimensjonert.

Hvis man skulle ha så stor trafikk i veien, ville vi være nødt til å leie inn folk for å kjøre opp ned i flere timer hver dag.

Troverdighet til planforslaget

Grunnleggende opplever jeg planforslaget som aldeles utroverdig. Når man snakker med andre om det, også folk som ikke kjenner Fusa særlig godt, men vet hvor det er, er reaksjonen typisk "Hva!!".

Hva i alle dager skulle få folk til å dra hit. Jo, her er fint, men vi ligger langt fra allfarvei og det er ikke noen opplagte aktiviteter for turister i området.

Det er sikkert noen som vil protestere og si at det skal planmyndigheter ikke legge seg opp i. Kanskje ikke, men de har faktisk en plikt til å vurdere realitetene i de planer de blir forelagt.

Det jeg tror er planen, er å bygge leilighetshotellet, drifte det et år, hvor det da viser seg at man ikke får det til å gå rundt, henvende seg til kommunen og si «Dette går ikke. Kan vi få lov til å endre slik at vi selger leilighetene?». Og, Bjørnafjorden kommune, som jo roser seg av å være en «Ja-kommune», vil selvsagt akseptere dette.

Dette er et tenkt scenario, men jeg tror ikke det er urealistisk.

I forhold til å beskytte rettighetene til fellesskapet og folk flest, har Bjørnafjorden kommune en dårlig statistikk. 90% av alle dispensasjonssøknader om bygging i strandsonen har blitt godkjent, hvilket i praksis fører til en privatisering av strandsonen. 

Ja da, man kan påklage slike vedtak, men ikke alle har ressurser og kunnskap til å gjøre det. Det er derfor lovgiving og forskrifter er som de er.

Grådighet

Størrelsen på anlegget gjør at man ikke har plass til å bygge det innenfor sine egne grenser. Om du planlegger å bygge noe og du ikke har plass til å gjennomføre det innenfor ditt eget område, men må forgripe deg på naboene sine arealer, da har du ganske enkelt vært for grådig.

I planomtalen blir det brukte mange ord på å beskrive hvor stort og fint strandanlegg man skal få i forbindelse med leilighetshotellet. Og selvsagt skal allmenheten ha tilgang. Igjen, dette er på ingen måte troverdig. 

Totalt vil leilighetshotellet disponere ca 100 m strandlinje, men det inkluderer plass til båthavn og lignende. Men la oss være rause og si 100 m. Niddels belegg, altså at halvparten av leilighetshotelleilighetene har folk, to i hver, vil tilsvare 150 personer. Hvis alle disse vil på stranden, betyr det at hver gjest har ca. 65 cm hver. 

Hvor i alle dager skal allmenheten få plass? Oppå de som er der allerede?

Hva skjedde med den sunne fornuft?

Jeg tror den gikk og gjemte seg. 

Intet rundt denne planen har den fjerneste kontakt med sunn fornuft. Administrasjonen forholder seg, sett fra mitt ståsted, utelukkende til tiltakshavers plan. 

Jeg tror ikke at noen fra administrasjonen faktisk har tatt seg bryet med å sjekke hvordan det ser ut i planområdet. 

Og flertallet av politikerne forholder seg ikke til annet enn hva administrasjon sier, og har ingen interesse av å la seg opplyse. 

Hvorfor det er slik, kan man så lure på, men det er jo alltid ubehagelig å få endret på sitt syn.

Gert Nielsen