Skogbruk er også viktig beredskap

Nylig samlet Nato-landene seg om at 5 prosent av BNP skal brukes til forsvar. Dette har også stått sentralt i Europa og EU. Forsvar og sikkerhet er også i Norge den viktigste saken foran høstens stortingsvalg, viser en spørreundersøkelse Respons Analyse utførte for Aftenposten. 30 prosent av de spurte mente dette var viktigst.

Verden har endret seg fort mot økt utrygghet. I lys av dette vil vi som jobber med skogbruk dele noen tanker om vårt bidrag til beredskap og sikkerhet.

Det hevdes at Norge bygges ned bit for bit. Over lang tid har det vært en tverrpolitisk enighet i Norge om å ha bosetting i hele landet, både av hensyn til verdiskaping i distriktene og beredskapshensyn. Der det bor folk, har det vært utbygging. Dette blir altfor ofte omtalt som nedbygging i den offentlige debatten. Og her får skogbruket også gjennomgå. Hogst blir av noen omtalt som nedbygging, til tross for at skogbruk er et kretsløp der trær i vekst renser luften for CO₂ og bidrar til at verdier skapes utenfor byene. Skogen er en fornybar ressurs som gir arbeidsplasser til over 21.000 mennesker i Norge, og den skaper verdier over hele landet. Fra de dype skoger til innovative fabrikker sørger skognæringen for aktivitet i 9 av 10 kommuner. Gjennom aktivt skogbruk skapes det muligheter og trygghet. Ingen kjenner skogene bedre enn ansatte i skognæringen. Skogsarbeidere, skogsmaskinførere, skogeiernes rådgivere og skogeierne selv som bidrar til å forvalte skogen, har en unik lokal kjennskap som er nyttig når det for eksempel oppstår skogbranner. De vet hvordan terrenget er og hvordan skogsbilveiene kan benyttes i en krise. Dette er også nyttig kunnskap i andre beredskapssituasjoner.

Menneskenes behov for bolig, arbeid, skole, helse og infrastruktur blir altfor ofte omtalt som en trussel mot naturen, men mennesker er også en art i naturen. Å benytte naturens ressurser er helt nødvendig for å dekke menneskelige behov. Mer enn 26.000 arter lever i skogen. Skognæringen tar hensyn til artene. For å beskytte mangfoldet har skognæringen satt av over 70.000 områder som er spesielt viktige for å sikre biologisk mangfold. Rett før fellesferien vedtok regjeringen, ved kongelig resolusjon, 32 nye verneområder. Til sammen har vernemyndighetene vedtatt over 1.000 slike naturreservat gjennom frivillig vern.

Vi trenger tømmer og trelast for å dekke våre behov samtidig som vi tar hensyn til naturen. Hvordan blir skognæringens muligheter til å bidra med sitt fornybare råstoff i et samfunn der avstanden mellom forbruk og råstoff blir større og større? Ut fra medienes dekning, politikernes tilbakeholdenhet og interesseorganisasjoners engasjement, opererer vi i et mellomsjikt der det diskuteres hvordan vi kan bruke skogen uten å røre den. Vi håper og tror at skogeiernes tålmodighet og langsiktige forvaltning vil få bedre rammevilkår slik at norske trær fortsatt skaper verdier i Norge.

Framtiden er preget av mer risiko for konflikt enn før. Globalt har stemningen strammet seg til. Oppfordringen om å være beredt i tilfelle krig og krise gjentas jevnlig. Selv om det følgende er enkelt sagt, er tre noe av det mest primære og viktige vi har i en krise. Har du tre tilgjengelig, kan du få ly, holde varmen og koke deg rent vann. Derfor jobber vi for å øke bevisstheten rundt verdien av et aktivt skogbruk hos skogeierne, politikerne, interesseorganisasjonene og mediene.

Simon Thorsdal, direktør bærekraft og samfunnskontakt i AT Skog

Stine Benedicte Solbakken, direktør mennesker og kommunikasjon i AT Skog