Musikkterapi i senioruniversitetet: - Musikk held oss friske lenger

Song og musikk stimulerer hjernen og held oss friske lenger. Det kan bøta på plagene ved demens og Parkinson. Nynn og spel for babyar. Lær barna songtekster. Og til dei som er godt vaksne: Det er aldri for seint å begynna å syngja og spela.

Dette er kort oppsummert bodskapen frå Geir Olve Skeie til dei 193 frammøtte i Os Senioruniversitet sist måndag. Tittel på foredraget hans var: Musikk og hjernen - kan musikk lindra helseplager? Han innleia med å spela «Velkomne med æra» av sambygdingen Geirr Tveitt.

Geir Olve Skeie er professor II ved Griegakademiet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus.

Den fantastiske hjernen

I antikken, fortalde Geir Olve Skeie, hadde musikken høg stastus. Medan hjernen var lite vørd. Den vart ikkje ein gong tatt med når lik vart balsamert.

Etter kvart kom ny kunnskap til. Hjernen er eit livsviktig og komplisert organ, samansett av 80 milliardar celler, splitta opp i område med ulike funksjonar og med sinnrike koplingar seg imellom. Frans Joseph Gall (1758–1828) var den første vitskapsmannen som hevda at ulike område i hjernen styrer ulike funksjonar. Han hevda også at kor store områda er, speler inn på mennesket sine eigenskapar. Gall meinte at menneske med store skallar var glupare enn dei med små skallar. Oppfatninga skulle seinare spegla seg att i raselæra til nazistane. Denne læra er død i dag.

Hjernen og musikken

Musikk og kjensler er tett bundne saman. Utan musikk vil livet vera ei misforståing, uttrykte filosof Friedrich Nitzsche. Grekarane meinte at sjela tok plass i kroppen gjennom musikken. Musikk opplever vi gjennom hjernen.

Geir Olve Skeie ga ei innføring i dei innfløkte prosessane som går føre seg når vi tar inn og tolkar musikk. Inntrykka vert skapte og omskapte i hjernen.

Ved oppleving av musikk spelar tidlegare erfaringar inn. Professor Skeie viste til slektskap med lesing. Når vi les ein tekst der bokstavane er stokka om i kvart ord, men den første og siste bokstaven er rett, så klarar vi med hjelp av tidlegare erfaringar å forstå teksten. Når vi høyrer musikk, er hjernen ikkje berre innstilt på det som er, men bur seg også på å tolka det som skal koma. Dette fenomenet forklarar at vi vanlegvis likar best musikk som vi har erfart før. Lyttar vi til ein sjanger vi ikkje kjenner, for eksempel høyrer hard-rock for første gong, så synest vi lite om det.

Det er påvist at musikarar som spelar, har liten aktivitet i hørselområdet i hjernen. Dei høyrer lite på lyden av det dei sjølv spelar; dei «høyrer» musikken inne i hjernen. Dette fenomenet kan forklara at stokk døve menneske kan spela og endå til komponera. Ludwig van Beethoven skapte udødelege musikkstykke etter han mista høyrselen.

Dopamin – eit nøkkelstoff

Stoffet dopamin i hjernen gir oss gode kjensler. Musikk frigir dette stoffet. Dopamin vert også frigitt av erotikk og kokain. Dei var ikkje heilt på jordet - hippiane – når dei knytte lykke til «sex, drugs and rock-and-roll». Dersom dopamin i hjernen vert hemma, misser vi evna til å gleda oss over musikk. Bortfall av dopamin kan mellom anna skje ved sjukdomar og skadar i hjernen eller ved bruk av enkelte typar antidepressiva.

Musikk som helsebot

Pasientar med sjukdomen Parkinson manglar dopamin. Symptom er skjelvingar og ukontrollerte kroppsrørsler. Musikk kan bøta på plagene. Musikken stimulerer dopamin-produksjonen - og rytmen i musikken gjer det lettare å kontrollera rørslene. Geir Olve Skeie fortalde om ei kvinne ved Haukeland Universitetssjukehus som hadde Parkinson. Ho kunne knapt gå. Med musikk skjedde det noko eventyrleg: Ho klarte å dansa - med høghela sko.

Det er kun menneskehjernen som kan omskapa rytme til rørsler. Ingen dyr marsjerer i takt til musikk.

Geir Olve Skeie fortalde også om andre pasientar der musikk gir positive utslag. Ved skade i språkområdet i hjernen kan vi skjønna kva som vert sagt, men vi klarar ikkje sjølve å ordleggja det vi tenkjer. Men mirakuløst nok kan vi klara å syngja det.

Musikk vert brukt til trena opp språk hos slag-pasientar. Det er også påvist gode resultat med å spela musikk for å løfta pasientar ut av koma. For å lykkast bør det veljast musikk som pasienten kjenner frå før.

Musikk som førebygging

Geir Olve Skeie ga fleire prov på at musikk er gunstig for mental helse og utvikling. Musikk førebyggjer og styrkjer. Ei gruppe små barn som lytta til «Gubben Noa» i tjue minutt fekk påvist positive endringar i hjernen. Eit forsøk med 9-åringar som hadde pianotimar i ni månader, opplevde ein auke i gen-IQ. Musikk fører også til betre finmotorikk (kroppsrørsle). Eldre personar som fekk pianotimar, merka betring i minnet. I ei kartlegging av svenske tvillingar der berre den eine tvillingen spelte musikk, fann forskarane at risikoen for demens fall med 64 prosent hos dei musiserande.

Skeies moral: Musikk er sunt for alle – i alle aldrar!

Kjell Harald Lunde

Tekst og foto