En passelig stor bygd har større omsorg for hverandre
Jeg har lyst til å komme med en hyllest til den som fortjener det!
Den jeg har i tankene, er vår kjære lokalavis, Os &F usaposten.
Jeg er aktivitetsleder for en gruppe mennesker med ekstra behov, her i Bjørnafjorden.
Artikkelen held fram under annonsen.
Den siste tiden har det vært minimalt med aktiviteter hos denne gruppen, som med resten av samfunnet. Derfor fant vi på at vi ville lage julehefte med (og til) disse folkene. Som tenkt, så gjort. Men bak en trykksak står det alltid en del usynlig arbeid. Det er for eksempel redigering, korrekturlesing, og ikke minst selve trykkingen. Alt koster.
Derfor var det litt spenning knyttet til disse kostnadene. Kommunen bruker som kjent kronen på begge sider i disse dager. Derfor var det ikke så fristende å legge stein til byrden der..
Plutselig ringer det en telefon, og årets førjulsgave blir presentert: Os &Fusaposten sier at de gjerne vil spandere hele juleheftet på oss. 150 fine eksemplarer, og alt redigeringsarbeidet!
Vi ble utrolig glade for denne gesten og gaven. Den kom så overaskende, og var så kjærkommen!
Jeg har filosofert litt over denne hendelsen i ettertid, og kommet til at slikt bare kunne skje i en «passelig stor» bygd. En bygd hvor alle kjenner (nesten) alle, og hvor man har godhet for den enkelte.
I en storby «drukner man» i hverandre. Det er så mange man skulle hjulpet, derfor dropper man det.
Os & Fusaposten har vist en godhet og raushet mot en menneskegruppe blant oss, som det står respekt av!
Tusen takk, og god jul!
Artikkelen held fram under annonsen.
Bente Borghild Hauge
Aktivitetsleder
Bjørnafjorden kommune
