Fremskrittspartiet vil ikke ha språktvang

Å tvinge gjennom nynorskbruk her er mildt sagt kontraproduktivt.

Det kan oppstå en rekke nye problemer når den nye opplæringsloven trer i kraft 1. august. At hvert fylke må velge målformen som skal gjelde på skolene, kan medføre at lærerne blir tvunget til å bruke enten bokmål eller nynorsk i all kommunikasjon med elever og foreldre.

Skolen i dag har en rekke utfordringer som må løses. Det er derfor viktig å gi skolene best mulig vilkår, slik at de får oppfylt sitt samfunnsoppdrag, som er å lære elevene til å mestre kjernekunnskap.

Mestring av lesing og skriving er en forutsetning for at barn og ungdom skal lykkes videre i livet, og her er det viktig å legge til rette for en best mulig utvikling. Dessverre viser statistikken at så mange som en av fem ikke mestrer norskfaget på sitt hovedmål tilstrekkelig godt.

Å pålegge lærere å avholde undervisningen på en annen målform enn den de egentlig har, kan umulig være heldig for undervisningskvaliteten.

Fremskrittspartiet er tilhengere av metodefrihet og mener det er viktig å vise lærere og skoleledere tillit. Statlige og fylkeskommunale pålegg om skifte av målformer er et stort inngrep i både lærernes og elevens skolehverdag.

Vi merker oss at Bente Ingeborg Myrtveit som leder Utdanningsforbundet i Bergen uttaler at «Det høyrest veldig utfordrande ut å tvinga lærarar til å endra målføret sitt. Eg meiner dette er eit underleg forslag, og ser ikkje heilt hensikta med det».

Dette står i sterk kontrast til lederen i Noregs Mållag, Peder Lofnes Hauge, som mener at Vestland Fylkeskommune bør pålegge alle skolene å bruke nynorsk som målform. Vestland er et «nynorskfylke», men det er store variasjoner. I Bergen og Askøy er bokmålet totalt dominerende som målform. Å tvinge gjennom nynorskbruk her er mildt sagt kontraproduktivt, og vil føre til merarbeid og dårligere læring.

For å sikre godt språk og god kvalitet i undervisningen, og av hensyn til lærere og elever, er det nå svært viktig at det utvises klokskap i utformingen av forskriftene. Vi må nå en gang forholde oss til reglene som er vedtatt i Opplæringsloven, men der er fullt mulig at forskriftene utformes slik at det i hvert fall er hovedmålet i kommunen som skolene skal følge. Dette er heller ikke ideelt, men det er en bedre løsning enn fylkeskommunal språktvang.

Silje Hjemdal

Kulturpolitisk talskvinne (Frp)