Heller oppgradere: Hvorfor grise til verden enda mer med havvindkraft når vi kan bruke disse milliardene på å oppgradere eksisterende vannkraftverk?

Havvindsatsingen, symbolpolitikk og miljøkatastrofe

Storsatsing på havvind er et symboltiltak uten noen målbar effekt på klimaet, men har potensialet til å bli et miljøproblem av dimensjoner.

Fredag 20. mai leste jeg i Os & Fusaposten «Endelig! Storsatsing på havvind for klimaet» av Bjørghild des Bouvrie, medlem i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Des Bouvrie legger til grunn at havvind-satsingen ikke kan ha stor negativ betydning for fiskeinteresser eller fugleliv. Vet hun noe om det?

Artikkelen held fram under annonsen.

For det første mangler det en konsekvensutredning. Det hadde vært greit å undersøke litt fakta og hvilken betydning disse havvindturbinene vil ha å si for eksisterende næring og ikke minst for det marine, biologiske mangfoldet. Bisfenol A beveger seg som kjent oppover i næringskjeden via den som mottar den først fra vingene, f.eks fisken.

For det andre er det ikke mangel på kraft i Norge som er utfordringen. Utfordringen er at vi eksporterer kraft til resten av Europa og importerer strømpriser vi aldri har sett maken til. Å prioritere det norske markedet, ville løst problemet og unødvendiggjort hele vindkraftverk-satsingen. Norge har mer enn nok kraft for overskuelig fremtid. Vi må bare omprioritere. Det vil si å politisk begrense eksporten av kraft inntil det norske markedet er dekket til en garantert maksimal pris som står i et rimelig greit forhold til produksjonskostnaden.

Det er sikkert de som undres over hvorfor et industri- og næringsparti er sterkt imot vindkraftverk også på havet, når de blir fortalt at havvindkraftverk blir solgt inn som et nytt industri-eventyr.

Ja, man har rett, det er et eventyr i ordets rette betydning, ikke noe annet.

Rimelig, grønn vannkraft kan ikke erstattes av dyr vindkraft på land og særlig de kostbare havvindkraftverkene som nå rulles ut som "løsningen".

Storsatsing på havvind er et symboltiltak uten noen målbar effekt på klimaet, men har potensialet til å bli et miljøproblem av dimensjoner.

Avskallingen er nesten dobbelt så stor som fra vingene på land, på grunn av havsalt som nærmest "sandblåser" de utsatte vingene. Norge vil dermed bidra til mange tonn microplast i havet. Vi bidrar allerede med mye, men nå tar vi ett steg opp i ligaen for verstingene.

Sjøfuglen er en energibærer i våre havområde. Den påvirker direkte havets evne til å produsere biomasse. Vi har jo sett mange skrekkeksempel på skadeomfanget på fugl truffet av turbinblader.

Artikkelen held fram under annonsen.

Fiskerinæringen er ikke blitt invitert til å legge frem sine synspunkter.

Det er helt spesielt, men ikke uventet, da fiskerne nok blir ansett for å være imot en slik satsing.

Det er ingen som har planlagt hvor nedslitte vinger skal deponeres.

Det finnes store utfordringer med at næringen graver dem ned. Det tar imidlertid en del hundre år, om ikke tusen, å bryte ned gjenværende plast og rusfritt stål.

Havvindkraftverk vil gi svært få arbeidsplasser i Norge.

Selve turbinene, vingene og tårnet (det som er synlig over overflaten), lages ikke i Norge og vi har ikke planer eller kapasitet ved våre smelteverk og verft, til å produsere 1.500 stk.

Det er gjort svært få beregninger av gjennomsnittlig "break even" på havvind. Men samtlige tilgjengelige beregninger ligger på et nivå vi i Norge ikke er vant til å betale. Så kommer fortjenesten operatørselskapene naturligvis skal ha på toppen av dette.

Prisen til kunden vil antagelig ligge på rundt 2-2,5 kroner pr KW. Med forbehold om usikre kilder fordi disse tallene er så til de grader utilgjengelige og kortene holdes tett til brystet.

Artikkelen held fram under annonsen.

Vi er nødt til å tenke oss om, før vi raserer det vi skal leve av. Da er det viktigere enn noen gang å tenke konsekvens og ha god konsekvenspolitikk. Vi har distansert oss alt for langt bort fra naturen. Vi veit ikke lenger hvordan ting hører samen. Vi må høre på ekspertisen, og "ekspertisen" har ikke gjort noen skikkelig utredning. En endelig konklusjon er ikke klar. Vi vet ikke konsekvensene.

Hvordan kan vi da rettferdiggjøre en storstilt satsing på havvind?

Bærekraftmålene skal jo også hindre rasering av natur, artsmangfold og miljø.

Vi må leve på en måte som gjør at vi får det vi trenger, uten å skade andre mennesker eller naturen. Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Gjør vi det med en storstilt satsing på havvind?

Hvorfor grise til verden enda mer med havvindkraft når vi kan bruke disse milliardene på å oppgradere eksisterende vannkraftverk?

Nils Ove Lauvik

Bjørnafjorden INP (Industri-og næringspartiet)