Hordfast er nesten gratis for staten

Hordfast blir ofte omtalt som et sløseriprosjekt. Men tar man med sparte fergeutgifter, bompengeinntekter og merverdiavgift, er prosjektet god butikk for den norske stat.

Vi går trangere økonomiske tider i møte. Eldrebølgen er i gang og forsvaret må rustes opp. Fremover blir det enda viktigere å bruke fellesskapets penger riktig.

Noen mener dette bør bety kroken på døren for Hordfast – prosjektet som muliggjør fergefri forbindelse mellom Vestlandets to største byer.

Da tenker man gjerne på prislappen på 54 milliarder kroner. Men hvis økonomene og politikerne i Oslo ser på hele regnestykket, vil de se at denne investeringen slett ikke er så dyr. Kanskje til og med gratis. For innsparingene vil være enorme. 

Kan legge ned fire fergesamband

For det første er ikke 54 milliarder kroner summen det vil koste over statsbudsjettet. En betydelig del av finansieringen vil komme fra bompenger. En utredning fra Statens vegvesen i 2015, anslår disse til så mye som 14,5 milliarder kroner. Da er vi allerede nede i 39,5 milliarder kroner i statlige utgifter.

For det andre betales det moms til staten i forbindelse med utbyggingen. Dette utgjør om lag 11 milliarder kroner i dette tilfellet. Den statlige kostnaden er nå nede i 28,5 milliarder kroner.

Men det viktigste elementet i regnestykket handler ikke om bompenger og moms – det handler om sparte fergesubsidier.

Når det etableres fastlandsforbindelse mellom Os og Stord, kan fire ferjesamband legges ned. Nye tall vi har fått tilgang til fra statsråden og Skyss, viser at disse kostnadene er betydelig høyere enn tidligere antatt.

Bare sambandet Halhjem-Sandvikvåg kostet staten rundt 650 millioner kroner i fjor. Tar man med de øvrige fergene, er den samlede, årlige kostnaden nær 900 millioner kroner. Dette er penger staten bruker hvert eneste år – og som trolig bare vil øke så lenge fergene går. Med fastlandsforbindelse frigjøres disse midlene permanent.

Hva er så verdien av å spare 900 millioner kroner i året?

Ser man det over 75 år, som er veiens anslåtte levetid, gir det en innsparing i nåverdi på rundt 27 milliarder kroner. Det er beregnet med en neddiskontering med en realrente på tre prosent. På samme måte som det for folk flest er bedre å eie enn å leie, er det bedre for staten å bygge en bro enn å subsidiere ferger inn i evigheten.

Stor gevinst i fremtiden

Legger man sammen alle tre elementene – fergebesparelser, bompenger og merverdiavgift – ender man på rundt 52,5 milliarder kroner. Til sammenlikning er kostnadsanslaget for Hordfast 54 milliarder kroner. Prosjektet er dermed langt fra så dyrt som det ofte fremstilles.

Faktum er at staten kan redusere reisetiden mellom Vestlandets to store byer med én time – og samtidig få dekket nesten hele regningen. Det er derfor dette prosjektet er blant de beste på samfunnsøkonomisk nytte i hele landet.

Når finansministeren forteller oss at det er trangt om pengene og at vi må prioritere prosjekter med størst lønnsomhet, er det nettopp denne typen prosjekter vi bør prioritere: Investeringer som fremmer omstilling, øker verdiskapingen, binder landet sammen – og i praksis betaler seg selv.

Hordfast tåler også fint å bli sammenlignet med alle andre store samferdselsprosjekter i dette landet. Som Intercity-tog på Østlandet. Jernbaneprosjektet har så langt kostet staten mer enn 100 milliarder kroner, er enormt samfunnsøkonomisk ulønnsomt, har i beste fall begrenset klimaeffekt og brukes av relativt få mennesker.

Mens brobygging på Vestlandet gir staten sparte fergeutgifter, fører Intercity-satsingen til en kraftig økning av driftskostnadene. Verst er det imidlertid at det østpå bygges dobbelt opp. For parallelt med den nye dobbeltsporede jernbanen finnes det allerede en firefelts motorvei med fartsgrense på 110 km/t.

Slik kan vi ikke fortsette lenger. Fremover må vi bruke pengene klokere.

Kjære samferdselsminister: Ta kloke beslutninger for fremtidige generasjoner og vedta utbyggingen av Hordfast nå!

Jan Ertesvåg

Styreleder

Stavanger2bergen AS