Hordfast er vedtatt på sviktende grunnlag - svar til Statens vegvesen

Statens vegvesen unnlater systematisk å omtale de negative konsekvensene av dette gigantiske naturinngrepet. Tvert imot, broen over Bjørnafjorden fremstilles som en turistattraksjon.

Signe Eikenes i Statens vegvesen (SVV) hevder at Norges Miljøvernforbund (NMF) sin dokumentasjon referert i Os & Fusaposten som et tilsvar til Øyvind Halleraker sine feilaktige påstander, ikke er korrekte. NMF er vant til denne type beskyldninger fra SVV. Det forundrer oss ikke at Eikenes tar oppgaven med å svare på NMF sin dokumentasjon. Det tette samarbeidet mellom lobbyselskapet Hordfast AS og SVV er godt kjent for NMF og det er på høy tid at dette blir nærmere undersøkt og offentliggjort.

NMF sin dokumentasjon er hentet fra offentlig tilgjengelig dokumenter og er selvsagt korrekt. Hvis Eikenes har annen dokumentasjon, får hun legge den frem. KVUen som er grunnlaget for beslutningen om midtre trasé og som ble sendt på høring, hadde et kostnadsanslag på i underkant av 20 milliarder for hele strekningen Aksdal-Svegatjørn. Senere ble det utarbeidet en tilleggsutredning i 2013 hvor kostnadsanslaget på kryssing av Bjørnafjorden ble justert noe opp, men denne ble ikke sendt på høring. Derfor fikk heller ikke kommunene og andre offentlige institusjoner og interesseorganisasjoner anledning til å kommentere eventuelle nye opplysninger.

SVV har ikke utarbeidet noe nytt kostnadsanslag for hele strekningen Aksdal-Svegatjørn og begrunner bl.a. dette med at det ikke er «vedtatt» en ny kryssing av Bømlafjorden. Dette er tåkelegging av en realitet som SVV ikke vil diskutere. Dersom SVV sin trafikkprognose slår til, må det etter all sannsynlighet bygges ny bro eller tunnel over Bømlafjorden.

Selskapet «Nye veier» har i sitt innspill til NTP gjort et kostnadsanslag på ca. 23 milliarder på strekninga Bokn-Stord, inklusiv ny fjordkryssing. Legger en til strekningen Heiane-Ådland, blir summen ca 26 mrd. Trekker vi frå SVV sin pris på Bokn-Aksdal som er ca.7 mrd., blir kostnadsanslaget på strekninga Aksdal-Stord-Svegatjørn på 56 mrd. Eller med andre ord en prisvekst på 300% frå første KVU og fram til i dag. Så vil tiden vise om disse kalkylene vil stå seg i den videre planleggingen. NMF står fast på vår påstand om svært mangelfulle kostnadsanslag i den KVUen som ble sendt på høring i 2011/12 og som senere ble lagt til grunn for vedtaket om midtre trase.

Naturinngrepene er av fylkesmannen omtalt som «truleg det største naturinngrepet i Hordaland i moderne tid». Eikenes hevder at utgreiingsarbeidet er utført i tråd med retningslinjer og metoder for dei ulike fasene i planprosessen. Problemet er at SVV ikke tar konsekvensen av de funnene som er gjort og de høringsinnspillene som bl.a. Fylkesmannen og fylkeskommunen har fremmet. Begge fremhever i sine anbefalinger nødvendigheten av å skjerme svært verdifulle natur-, frilufts- og kulturminneområder i Bårdsundet gjennom å erstatte bro med en senketunnel. SVV har avvist dette forslaget og begrunnet det med høye kostnader.

Et annet eksempel er SVV sin anbefaling om et planfritt kryss på Gjøvåg og rasteplass nord på Reksteren. To tiltak som fylkesmannen har frarådet, men som nå er vedtatt i kommunedelplanen. Eikenes sin påstand om at SVV er lydhør for gode løsninger er ikke riktig. Det første de kutter er tiltak som skal skjerme ødeleggende inngrep i naturen. SVV følger ikke egne retningslinjer, sitat: «SVV sin håndbok for konsekvensanalyser legger «tiltakshierarkiet» til grunn for utbyggingsprosjekter og dette skal sikre at negative konsekvenser først og fremst unngås, deretter avbøtes, restaureres og som siste utvei kompenseres (fra Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet)».

NMF har ingen tro på SVV sine tomme løfter om at naturmangfoldet vil bli ivaretatt i det videre reguleringsarbeidet. Det finnes ikke noen oversikt over hvilke kostnader nye vernetiltak kan medføre og da kan det heller ikke gis noen løfter. Eikenes hevder videre at NMF tar feil i vår påstand om at Hordfast har negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Hun gjentar SVV sin uriktige påstand om at prosjektet har høy samfunnsnytte. NMF gjentar: Hordfast har negativ samfunnsøkonomisk lønnsomhet når en hensyntar ødeleggelser av naturmangfold, landskap, friluftsområder og kulturminner. Når pådriverselskapet Hordfast og SVV viser til milliarder i netto nytte av Hordfast, utelater de konsekvent omtale av ikke-prissatte konsekvenser. Den samfunnsøkonomiske analysen er ikke gjennomført og presentert i henhold til SVV sin Håndbok V712 (kap7 s.199) som beskriver at det skal gjøres en sammenstilling av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, og det er summen av disse som avgjør om et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt. NMF vil be SVV om å legge fram en sammenstilling av prissatte- og ikke prissatte konsekvenser og la et uavhengig fagmiljø kvalitetssikre denne.

SVV unnlater systematisk å omtale de negative konsekvensene av dette gigantiske naturinngrepet. Tvert imot, broen over Bjørnafjorden fremstilles som en turistattraksjon, og de har ingen skrupler med å bygge ut en diger rasteplass nord på Reksteren, stikk i strid med Fylkesmannen sin anbefaling.

SVV driver sin egen kampanje for ferjefri E39 og jobber systematisk gjennom bestilling av en rekke tilleggsutredninger, utspill i media og gjennom politiske prosesser. Dette er ikke en påstand fra NMF, men fremkommer i en forskningsrapport fra Nordlandsforskning fra 2018. Sitat: «Noe som særlig går igjen i flere prosjekter som slår ut som samfunnsøkonomisk lønnsomme, er at de som gjennomfører analysene forsøker å beregne ringvirkninger/mernytte av prosjektene utover de direkte virkningene som prissettes ifølge etablert metodikk. Det er imidlertid sjelden noen som tar med merkostnaden av prosjektene, det vil si indirekte ulemper av prosjektene som ikke er med i den etablerte analysemetodikken. Det kan for eksempel være ulemper for trafikanter og omgivelsene i byggeperioden, negative miljøvirkninger og økte problemer med trengsel og kø i byene forårsaket av byspredning (Næss m.fl., 2017)» (....) «Det kan se ut som at det er en tendens til at nytten av prosjektene blir oppjustert i de tilfellene der oppdragsgiver kan tenktes å ha interesse av at prosjektet blir realisert eller eventuelt at et spesifikt konsept skal velges, og motsatt, at utredningene er mer nøktern i nytteberegningene når oppdragsgiver ikke nødvendigvis er så interessert i at prosjektet/konseptet realiseres».

Et annet følsomt tema som SVV ikke ønsker en åpen og opplyst debatt om, er konsekvensene av at bompengeandelen i Hordfast nå er mer enn doblet siden siste utregning i 2015. NMF gjentar gjerne vår tidligere dokumentasjon. Bompengeandelen er økt til 17,4 mrd. netto i 2020, dvs. at de reisende må betale inn ca. 24 mrd. i bompenger når rente- og innkrevingskostnader er inkludert. SVV gjorde en beregning i 2015 som viste at en pris på personbil på kr 339 og tunge kjøretøy på kr 1017, ville kunne finansiere et lån på 7,3 milliarder nedbetalt på 15 år. Det burde være relativt enkelt å oppjustere disse takstene i tråd med det nye bompengeanslaget på 17,4 mrd. NMF har imidlertid «stor forståelse» for at pådriverne for Hordfast ikke ønsker å diskutere nivået på bompenger nå. Dette er nok et forsøk på tåkelegging av tema som viser de mange negative konsekvensene av prosjektet.

SVV og lobbyistene for Hordfast har ved hjelp av politiske myndigheter sikret seg et meget effektivt våpen i sin pådriverrolle for å rasere naturen og det unike fjordlandskapet i Bjørnafjorden og på Tysnes. Det heter «Statlig plan». I en statlig plan er kommunene sitt ansvar for planleggingen kraftig redusert, innsigelsesretten til fylkeskommunen og fylkesmannen fjernet og alle disse blir kun høringsinstanser. Kommunaldepartementet er både planmyndighet og vedtaksmyndighet for planen. Den vedtatte kommunedelplanen har overkjørt innspillene som skal ivareta hensyn til naturmangfold, friluftsliv, landskap og kulturminner. Dette er brudd på nasjonale målsettinger og internasjonale forpliktelser. Det er helt ubegripelig at dette vedtaket er gjort uten tettere dialog med verne- og miljømyndighetene.

Nå er det kun politikerne som kan stoppe dette monsterprosjektet. Bjørnafjorden kommune har gjort kloke vedtak. Det samme har fylkesutvalget i Vestland gjort. Velgerne bør merke seg hvilke partier som ikke vil respektere Vestland fylkesutvalg sine prioriteringer om at liv og helse skal komme først og Bjørnafjorden kommune sitt vedtak om å stanse broen over Bjørnafjorden. Kampen fortsetter og den skal vinnes. Øyvind Halleraker må ut med en flaske konjakk, men det står han nok i.

Kurt Oddekalv

Norges Miljøvernforbund