Autopilot: Vi må aldri tro at vi er fullbefarne bilførere som kan kjøre på autopilot.

I feil kjøreretning på motorveg - noen refleksjoner

Vi er selvfølgelig, med god grunn, bekymret for det ganske store antallet tilfeller der biler har kjørt mot kjøreretningen på vår nye motorveg.

Når vi holder oss til de tilfellene som ikke er bevisste, ulovlige handlinger, spekuleres det i hvordan de bilførerne kan være skrudd sammen som uforvarende ender i feil kjøreretning.

Man prøver å forklare det med at det må være gamlinger eller andre med nedsatte kjøreferdigheter eller dårlig trafikkforståelse. Vi er alle helt sikre på at «dette kunne aldri hende meg».

Artikkelen held fram under annonsen.

Der er vi kanskje ved kjernen av problemet. Jeg tror hver og en av oss burde tenke: «Kanskje jeg også, mine fortreffelige kjøreferdigheter til tross, kunne komme til å sette meg i en slik idiotisk situasjon».

En gang på 70-tallet leste jeg i Dagbladet en referanse til en tysk trafikk-adferdsundersøkelse der det gikk fram at rundt 20 prosent av tyske bilførere en eller annen gang hadde kjørt mot kjøreretningen på motorveg. Og da snakker vi om et land der alle og enhver som kjørte bil må ha hatt rimelig god erfaring med ferdsel på motorveg.

I løpet av noen få år har autobelays blitt montert i klatrehaller verden over, også her til lands. Det har ført til et stort antall «det-kan-aldri-skje-meg-ulykker». Ofte med stort skadeomfang ettersom man da typisk faller fritt fra rundt 10 meterst høyde.

En av våre kjente forfattere, som også er en meget erfaren klatrer, kom ut for en slik ulykke. Han forklarte etterpå at han, før han selv hadde røket ut for ulykke, i likhet med mange andre, hadde tenkt: «Hvordan kan det ha seg at noen kan være så idiotiske at de glemmer å hekte autobelayens karabiner inn på klatreselens sentralløkke».

Vi må aldri tro at vi er fullbefarne bilførere som kan kjøre på autopilot. Hver dag når vi setter oss bak rattet må vi tenke at i dag skal vi bli en bedre bilfører. Akkurat som skihopperen, som etter hvert hopp må reflektere over om hen traff på hoppkanten med satsen, må vi spørre oss, hver gang vi har kjørt ut av en rundkjøring, om vi startet å blinke ut på eksakt rett tidspunkt, eller om vi var litt for tidlig eller litt for sein.

Rolf Nord