Jeg vet ikke om jeg vil bo i Bjørnafjorden lenger
Hvor er logikken her?
For ni år siden flyttet jeg og samboeren til Os. Jeg med baby i magen og store forventninger til et litt mer landlig liv, tett nok på Bergen til at vi fortsatt kunne jobbe der vi jobbet uten store problemer, men likevel langt nok unna til at vi heller kunne ta del i et mindre lokalsamfunn, tett på sjø, fjell, natur og småbylivet.
Vi har begge bidratt til kommunekassen i form av skatt, kommunale avgifter, barnehagekostnad og SFO. Vi har en gutt på barneskolen som benytter seg av fritidsaktiviteter og jeg drev til og med eget firma i noen år, lokalt i kommunen. Vi har fastlege her, og har ellers benyttet oss av kommunale tilbud fra tid til annen – legevakt, skole, NAV, kommunetorget.
Artikkelen held fram under annonsen.
Vi har bestilt mat hos ASVO og fått reparert møbler hos Crux, og vi har benyttet oss av tilbudet på Oseana både titt og ofte. Med andre ord: Vi har begge både nytt godt av, og benyttet oss av, det som tilbys i kommunen også ved hjelp av kommunale midler.
Men nå vet jeg ikke om jeg vil bo her lenger. Jeg er redd for barnets fremtid som ungdom i Os, for oppveksten på Nore Neset og hva salg av kommunale eiendommer vil ha å si for fortetting og utvikling i en allerede presset skolekrins. Jeg vil ikke bli gammel i Os. Lenge har jeg forsøkt å overtale mine foreldre til å snuse på leilighet i Os. Det vil jeg ikke lenger oppfordre til.
Å lese artikler om budsjettforslagene som nå foreligger, som beskrives bl.a. av Marie Bruarøy som et korthus som må rives ned for så å bygges opp igjen, gir meg gysninger på ryggen. Hvem skal forsikre seg om at korthuset som kommer opp igjen, står sikrere enn det som ble revet ned?
Hovedargumentet mot eiendomsskatt blant de fleste politikerne er at det er en usosial skatteordning.
Da må jeg spørre – hva er det sosiale med følgende:
- Fjerning av tiltaket MOT i ungdomsskolen
- Fjerning av torsdagsklubben (et høyst populært tilbud for barn med diverse funksjonshemminger og utfordringer)
- Nedlegging av legevakt i Eikelandsosen
Artikkelen held fram under annonsen.
- Fjerne kreftkoordinator i kommunen, og redusere tilbudet til pårørende
- Fjerne kommunalt renhold av barneskole og barnehage på Fusa-siden av kommunen
- Kraftig redusere tilbudet fra redningstjeneseten i kommunen
- Redusere botilbudet på Luraenetunet
Jeg kunne fortsatt. Hvorfor er disse helt komplett usosiale løsningene helt i orden å svelge for flere av våre politiske partier, for å redde kommunens økonomi, mens et regulert og sosialt basert system for eiendomsskatt som hensyntar de som har lavest inntekt, ikke engang havner på bordet for diskusjon? Hvor er logikken her?
Jeg har ikke nødvendigvis lyst å skattes mer enn jeg gjør. Jeg roper ikke akkurat hurra for å måtte bidra mer økonomisk til en kommune som ikke respekterer meg som innbygger på noen måte.
Men jeg, som veldig mange andre, er nå en gang bygget slik at vi drar lasset sammen. Vi stiller opp når det gjelder, og vi gjør det som er nødvendig for å ro båten videre og, forhåpentligvis, lande ved en trygg havn et sted. Eiendomsskatt er ikke den magiske løsningen. Det er fortsatt millionvis av penger som enda må hentes inn for å få kommunen ut av uføret vi nå er i.
Men jeg er ikke i tvil ett sekund engang, at når alternativene er som nevnt over, og verre – da betaler jeg de ekstra 2.000 i året for å prøve å unngå det.
Artikkelen held fram under annonsen.
Skam på dere inne i kommunehuset som ikke engang har villet sitte dere ned og vurdere det.
Gøril Nordtvedt
