Kulturskolen - en sentral del av Bjørnafjorden kommunes kulturelle grunnmur

Kulturskolen er unik i sitt slag ettersom dens virksomhet kan knyttes opp til tre ulike samfunnsområder.

Forslaget om å gjennomføre kuttene i kulturskolen som er presentert i Bjørnafjorden kommune sitt budsjett for 2024, vil få alvorlige følger for barn og unge som vokser opp i kommunen. En reduksjon av 1,5 antall årsverk vil medføre at 85,5 elever mister kulturskoletilbudet sitt, og skaper bekymring for konsekvenser dette vil få på både samfunns- og individnivå.

Bjørnafjorden kulturskole er et attraktivt tilbud og har allerede 130 barn og unge som står på venteliste. Kulturskolen er en sentral del av kommunens kulturelle grunnmur. Den er en dannelsesarena i tillegg til å være den viktigste kunst- og kulturfaglige opplæringsinstitusjonen for barn og unge.

Kulturskolen er unik i sitt slag ettersom dens virksomhet kan knyttes opp til tre ulike samfunnsområder: Den representerer et alternativt skolerom, den er et fritidstilbud som tilbyr barn og unge et sted å være, og den er et sted hvor de kan møte kunst (og kunstnere) og inngå i sosiale fellesskap. Kulturskolen er altså både skole, fritid og kultur.

Kulturskolen har en inkluderende kraft. Kulturskolen er for alle, uansett bakgrunn eller talent, og har ingen reservebenk. Gjennom kunst og kultur skapes muligheter for felleskap, tilhørighet og deltakelse, som er en forutsetning for et demokratisk samfunn. Kulturskolen bidrar til det helhetlige oppvekstløpet for barn og unge i Bjørnafjorden hvor de får mulighet til å finne sin unike stemme i samfunnets fellesskap.

Kulturskolemanifestet (utgitt av Kulturskolerådet i 2020) fremhever at: «Kulturskolen skal være et tilgjengelig sted i barn og unges liv, for kunst og kultur- opplevelser, for personlig, sosial og kunstnerisk vekst og utvikling, uavhengig av kjønn, sosial klasse, etnisitet, legning, økonomi og opprinnelse».

Kulturskolen gir mange verdier tilbake til lokalsamfunnet, blant annet gjennom å heve barn og unges kulturelle dannelse og estetiske kompetanse. Estetisk kompetanse innebærer blant annet at man har oppnådd et visst nivå av kreative ferdigheter. Med god opplæring i ulike kunstfag av høyt kvalifiserte pedagoger i Bjørnafjorden kulturskole, kan kreativitet læres og videreutvikles. Kritisk tenkning og problemløsning er uløselig forbundet med kreativitet og innovasjon. Vårt samfunn er avhengig av innovative mennesker som i fremtiden vil møte en økende grad av utfordringer og komplekse problemstillinger i arbeidslivet.

Kulturskolen er også en aktiv bidragsgiver til kulturlivet i Bjørnafjorden året rundt gjennom forestillinger, konserter og utstillinger. Slike arrangement skaper et økt engasjement for våre barn og unge som blir løftet frem og blir sett, samtidig som det bidrar til en positiv omdømmeeffekt for kommunen.

På individnivå bidrar kulturskolen med å dekke mange barn og unges relasjonsbehov gjennom en nær og tillitsbasert kontakt mellom lærer og elev. For eksempel gjennomføres individuell undervisning på ulike instrumenter som oftest en-til-en, og blir dermed en av de få arenaene hvor barn får jevn og regelmessig kontakt med en annen voksen enn de daglige omsorgspersonene. Å bli sett av en omsorgsfull kulturskolelærer har vist seg å ha hatt stor betydning for mange barn og unge, og utgjør dermed et svært viktig bidrag til en trygg og god oppvekst i kommunen.

Kulturskolen representerer også en form for stabilitet i barn og unges oppvekst: Med overgangene mellom barneskole, ungdomsskole og videregående skole er kulturskolen en institusjon som tilbyr trygge rammer i hele skoleløpet for den oppvoksende generasjon i Bjørnafjorden.

I forskningen er det påvist at kunst og kulturfaglig opplæring har en positiv effekt på generelle kognitive ferdigheter. For eksempel vil det å lære seg å spille et instrument bestå av engasjerende øvelser og aktiviteter som krever fokus, arbeidsminne, koordinasjon og vedvarende oppmerksomhet. Slike aktiviteter setter i gang plastiske endringer i hjernen. Det er veldokumentert at personer som har deltatt i musikkopplæring fra tidlig barndom av, har noe høyere generell IQ, bedre verbal hukommelse og bedre evner til å oppfatte romlige forhold med synet enn gjennomsnittet. De gjør det bedre på skolen, og når høyere opp i arbeidslivet.

Det er også sannsynlig at tidlig musikkopplæring gir barn erfaring med hvordan akademisk innsats – i form av konsentrasjon, trening og utholdenhet kan gi glede og positive resultater og at denne erfaringen øker sannsynligheten for økt skoleinnsats og valg av lengre utdanning i livet.

Mensa Norges årlige pris ble nylig (november 2023) tildelt Norges Musikkorps Forbund med begrunnelse i at deres arbeid med «musikalsk utvikling bidrar til å fremme intelligens gjennom å lære og spille instrumenter». Forskingen deres viser at det å spille instrument, lese noter og spille i ensemble, trener hjernen i kompliserte kognitive oppgaver som enkelt overføres til andre disipliner. Forskningen viser at når mennesker hører og lærer ny musikk, skapes det nye hjerneceller og koblinger i hjernen.

En rekke andre studier viser at musikalsk deltakelse har en positiv utvikling på menneskers helse gjennom utvikling av empati. Sosialisering blir gjort lettere tilgjengelig gjennom deltakelse i kunstfaglige aktiviteter og får dermed en helsebringende effekt og øker livskvaliteten vår, styrker immunforsvaret vårt, og vil derfor imøtekommende en rekke av våre biologiske behov gjennom kontakt, sosial kognisjon, kommunikasjon, koordinasjon, samarbeid og sosial tilhørighet.

Bjørnafjorden kulturskole bidrar til elevenes allsidige personlighetsutvikling gjennom ulike estetiske erfaringer. Konsekvensene av å kutte 1,5 årsverk i kulturskolen vil etter vår mening medføre at kommunen ikke kan tilby et fullverdig kulturskoletilbud til barn og unge i Bjørnafjorden, og vil skape negative ringvirkninger både på samfunns- og individnivå i lang tid fremover.

Tommy Haltbakk

Kulturskolelærer

På vegne av ansatte ved Bjørnafjorden kulturskole