Midlertidig vil mange bønder måtte selge «sin nyre» for dette
Politikere må vise mer fremtidsrettede planer for matproduksjon, i stedet for å lappe på gamle uvaner fra fortiden.
En bonde ønsker en grasteig omgjort fra LNF-område til byggeland i Bjørnafjorden kommune. Teigen grenser til boligfelt, og kan bare brukes til beite med dertil knyttet risiko. Flere kommunerepresentanter har en overfølsom omsorg for slike enslige jordflekker. At de kan forsvinne og redusere vår evne til å dyrke mat i tilfelle sulten gnager i fremtiden.
Så hvorfor vil da bonden ta denne teigen ut av sin produksjon? Han/hun mener at salget til tomter vil ha langt større verdi for driften, enn å pusse på teigen til evig tid uten nevneverdig inntekt av dette. Hvem skal nemlig betale for å legge jordstykker i beredskap?
Landbruket er en underskuddsnæring og trenger ytre kapital, ikke lån, for å overleve. Midlertidig vil mange bønder måtte selge «sin nyre» for dette.
Se hvordan Stend jordbruksskole håndterer sine tidligere uproduktive landbruksflekker. Bruker tunnelmasser til å fylle i marksdumper, planere terrenget og fylle matjord på toppen. Vakkert og fremtidsrettet for mange deler av Vestlandet.
Bergensregionen vil måtte plassere kolossale mengder med tunnelmasser og gruveavfall fremover. Politikere her må vise mer fremtidsrettede planer for matproduksjon, i stedet for å lappe på gamle uvaner fra fortiden. Jeg tror ikke de forstår dette.
Olav Valle