Lang modningstid i kommunalt planarbeid

Kommunen oppfordres til å undersøke årsakene til at det har tatt 10 og ikke 2,5 år i saka med trafikksikring på Baldersheim, slik at det kan tas lærdom for fremtidige prosesser.

Ti år etter at arbeidet med trafikksikring på Baldersheim startet, måtte klage på kommunestyrevedtak om detaljregulering tas til følge i april 2019 fordi medvirkning ikke var ivaretatt etter høring i 2018. Planprosessen var dermed et brudd på plan- og bygningsloven.

Som representant for grunneier som klaget på kommunestyrevedtaket i Fusa kommune, deltok jeg deretter i dialogmøte i starten av mai 2019. Tilstede var representanter for kommuneadministrasjonen og sakens plankonsulent.

Kommuneadministrasjonens representanter sikret et godt og konstruktivt møte, og det ble i god dialog funnet løsninger. Konkrete oppfølgingspunkter ble avtalt og det ble gjensidig gitt uttrykk for at det var viktig med en fortsatt god dialog og reell medvirkning i forbindelse med videre detaljplanlegging.

Grunneier ønsker å bidra til realisering av kommunens plan uten unødvendig tap av tid, og det var overraskende at ny høring først ble iverksatt i september 2019, tre måneder etter vedtak om ny høring i Utvalg for plan og miljø. At saken tilsynelatende lå i ro i tre måneder er ikke effektiv tidsbruk.

I det oppdaterte planforslaget var hovedpunktene avtalt i dialogmøtet tatt høyde for, men det var flere uklarheter. I tillegg var det gjort ny endring i plankartet med direkte påvirkning for grunneier som ikke var omtalt i dialogmøtet. Det var også punkter fra dialogmøtet som ikke var fulgt opp av plankonsulenten. Det ble derfor sendt inn ny høringsuttalelse og det ble igjen bedt om dialog ved behov.

Etter dette gikk det måneder uten at verken plankonsulent eller kommunen tok kontakt, og uten at det var oppdateringer på saken i Fusa kommunes innsynsløsning.

2019 ble til 2020 og Fusa ble del av Bjørnafjorden kommune. Tilfeldigvis ble jeg 8. juni oppmerksom på at saken hadde fått nytt saksnummer og var meldt til kommunestyrebehandling 16. juni. Etter brudd på plan- og bygningsloven i 2019, var det ikke forventet at saken ville fremmes på ny uten å sikre ivaretagelse av dialog og medvirkning. Men det skjedde.

Etter en prosess på 10 år med samme plankonsulent skulle man kunne forvente at planen er god og gjennomarbeidet, slik det i følge Os & Fusaposten ble gitt uttrykk for i plan- og bygningsutvalget 4. juni. Men saken hadde flere mangler. For å unngå å måtte klage på et nytt kommunestyrevedtak, ble kommuneadministrasjonen gjort oppmerksom på manglene, og min antagelse var at saken måtte utsettes til neste møterunde. Men kommuneadministrasjonen snudde seg umiddelbart rundt, og i løpet av én dag ble nødvendige tilbakemeldinger gitt og saken oppdatert med nye dokumenter, slik at det fra grunneiers side ikke vil være nødvendig å klage. Det er jeg glad for!

Detaljreguleringen ble dermed behandlet og vedtatt av kommunestyret 16. juni. Jeg ønsker å peke på noen punkter knyttet til kommunedirektørens innstilling og kommunestyrets behandling.

Hovedformålet med planen er å gjennomføre nødvendige trafikksikringstiltak. Men det står ingenting i innstillingen om hvilke vurderinger ansvarlig for trafikksikring i kommunen gjør om planen og situasjonen. Inntil permanente trafikksikringstiltak kommer på plass, oppfordres kommunen til å iverksette midlertidige tiltak som for eksempel redusert fartsgrense, skilting og fartsdumper. Slike midlertidige tiltak burde etter min mening vært på plass for lenge siden.

Det fremgår i innstillingen at «Det er (...) slik at ein ikkje kan imøtekoma alle private ønske.» Det forventes heller ikke. Men det forventes at kommunen følger plan- og bygningsloven og sikrer reell og forutsigbar medvirkning.

Kommunestyrerepresentant Mikal Leigland påpekte at saken har gått over alt for lang tid og legger ansvaret for det blant annet over på berørte parter som har uttalt seg, og anga at «en gang må det ta slutt». Gir representanten med det uttrykk for at høringer kun er skinnprosesser og at det ikke er så viktig om kommunen følger loven og sikrer reell medvirkning for berørte parter?

Det fremgår i innstillingen at «Planarbeidet har teke lang tid m.a. grunna drøfting av motsegnspunkt, klagehandsaming og justering i plangrense.» Min påstand er at prosessen det siste året kunne vært utført på tre måneder. Tilsvarende burde hele prosessen vært utført på 2,5 år og ikke 10. Kommunestyrerepresentant Leigland sin uttalelse om at «12 år er i hvert fall 10 år for mye» er jeg derfor helt enig i! Men det er kommunens ledelse, de folkevalgte, som er ansvarlige, og kommunen oppfordres til å undersøke årsakene til at det har tatt 10 og ikke 2,5 år, slik at det kan tas lærdom av for fremtidige prosesser.

På kort sikt bør det også tas lærdom inn i kommende byggesak, og kommunen bør sikre at de som engasjeres ikke bare har teknisk kompetanse, men også egenskaper som sikrer god og nødvendig dialog med berørte parter i behandlingen. Det vil være til det beste for at permanente trafikksikringstiltak kan gjennomføres i Baldersheim så snart som mulig.

Lars S. Skeide