Les Sverres takk til fansen og støttespelarane

Takk for meg. Det har vært en ellevill reise.

Helt siden mine første skøyteskjær på Slåtthaug Kunstisbane i treårsalderen har skøyter vært livet mitt. Med pappa og storebror Eirik ble jeg med på isen og ble raskt betatt av sporten.

Jeg har hatt en lang og fantastisk karriere på skøytebanen. Fra barnestjerne til seniorutøver. Jeg har fått være med på alle de største konkurransene: OL, VM, EM - alt du kan oppleve på skøytebanen. Som liten gutt satt jeg og så på de som vant OL- og VM-gull og drømte om at jeg en dag kunne klare det samme.

Tenk at jeg har fått oppfylt disse drømmene. Helt fra debuten i senior-verdenscup i 2009 og junior-VM-gull til å vinne min første verdenscup, VM- og OL-gull for seniorer. Det er fantastiske minner jeg alltid vil huske.

Jeg har fått oppleve alt på skøytebanen, både oppturer og nedturer. Følelsen av å være best i verden og følelsen av å falle fra en gullmedalje, komme tilbake og bli verdensmester året etter.

Jeg har kvestet kroppen min i en sykkelulykke, men jeg kom tilbake og vant OL-gull på lagtempo ni måneder etterpå. Surrealistisk, rett og slett.

Det har som nevnt rett og slett vært en ellevill reise.

Det har vært en svært vanskelig avgjørelse å bestemme seg for veien videre. Jeg elsker sporten så høyt og drives frem av hardt arbeid på veien til suksess. Nå er det likevel noe som mangler når det gjelder indre motivasjon og sult til å jakte raskere tider på skøytebanen og nye drømmer. Verdiene og holdningene jeg har skapt gjennom karrieren min strider i mot det å fortsette som løper på toppnivå. Det krever en enorm sult og dedikasjon for å gjennomføre jobben som trengs, og denne har jeg dessverre ikke lenger. Da føles det rett å gi seg. Det er heller ikke til å legge skjul på at det er en enorm belastning å måtte være på reise opp mot 250 døgn i året for å finne gode treningsforhold. Det vil si at jeg i løpet av de siste 15 årene har tilbragt over ni år på reise.

Jeg har så mange å takke for dette livet som skøyteløper. Helt fra starten til mitt siste løp i Inzell. Det begynte i min kjære klubb, Fana IL, der de lærte oss ekte og sunne holdninger og verdier som idrettsutøver, men også som menneske. Min nærmeste familie med mamma og pappa i spissen har alltid vært til stede og lærte meg hvordan jeg skulle håndtere både opp- og nedturer. De siste årene har jeg også stiftet min egen, lille familie, med kone Ingunn og sønnen vår, Svein, som gir meg det som finnes av lykke her i livet. Med på kjøpet fikk jeg også en fantastisk svigermor som virkelig har stått på for å få hverdagslogistikken til å gå opp. For et team jeg har rundt meg med familie og venner, som stiller opp og alltid er klar når det trengs. Mamma og pappa, svigermor, søsken osv. Helt avgjørende.

Jeg har også hatt mange fantastiske sponsorer gjennom hele karrieren, både gjennom klubb, landslag og privat. Uten dere hadde det ikke vært mulig å drive toppidrett.

Jeg har også vært del av landslaget i Norges skøyteforbund siden 2009, der jeg har hatt fantastiske lagkamerater, trenere og støtteapparat som har hjulpet meg og har en stor del av æren for prestasjonene mine på isen. Hele teamet som hjalp meg tilbake på beina etter den stygge sykkelulykken i 2021, fra mine nærmeste til lagkamerater, trenere, støtteapparat og Olympiatoppen.

Tusen hjertelig takk til alle som har vært der for meg i en fantastisk karriere på skøytebanen! Det er virkelig ikke et one man show å være individuell idrettsutøver.

Fremtiden er fortsatt usikker, men samtidig veldig spennende og noe jeg ser frem til. Jeg har fortsatt et kjært forhold til skøytesporten og håper at jeg kan være med på å utvikle nye stjerner til idretten vår.

Jeg ser meget lyst på fremtiden for norsk skøytesport. Vi har store talenter på landslaget og det drives svært godt i regionene, spesielt de som har skøytehaller.

Jeg ser veldig frem til å avslutte karrieren min i Inzell der VM sprint og allround begynner om litt over en uke. Inzell er en helt spesiell plass for meg der jeg har tilbragt mange dager på samlinger og konkurranser. Høydepunktet var uten tvil VM-gullet på 5000 meter i 2019.

Det kommer masse nordmenn nedover til Inzell og jeg gleder meg til å gå mine siste løp foran en rød, norsk tribune. Dere har alltid støttet oss i tykt og tynt og en ekstra hyllest til supportergjengen fra hjembygden Os som stiller mannsterke i Inzell.

Og ikke vær redd, jeg kommer til å gi alt på startstreken i Inzell!

Sverre Lunde Pedersen