Fokus: Fokus i de siste utgavene har i stor grad vært på eierskap, styreverv, profitt og investor som ikke er lokale.

Lokalavisa Os & Fusaposten

Som innflytter til Bjørnafjorden er lokalavisa en innfallsvinkel til å bli kjent med hva som rører seg rundt om i regionen.

På en måte så er det å bli kjent med stedsnavn og personnavn, både politikere, næringslivsfolk, naboer og oss andre vanlige toføtinger. Det har vært hyggelig å vite at tirsdag og fredag da kommer lokalavisen. Noen ganger blir det lesning i godstolen, noen ganger halvt sløvende i sofaen og noen ganger så gjemmes den til neste dag.

Slik var starten, men det er ting i tiden som rører seg. Fokus i de siste utgavene har i stor grad vært på eierskap, styreverv, profitt og investor som ikke er lokale.

Det er med forferdelse jeg konstaterer dette. Den lokalavisen som jeg begynte å bli glad i. Det var alltid hyggelig å gå til postkassen hver tirsdag og fredag.

Men jeg må konstatere at min glede har delvis sluknet. Jeg begynte å tenke tilbake på de lokalavisene som jeg tidligere har vært abonnent av og noen av dem som jeg fortsatt abonnerer på. I underbevisstheten så begynner jeg å sammenligne. Dagens Os & Fusaposten har 17 sider, to av dem er radio- og fjernsynsprogram som jeg kan finne på nettet. Til sammenligning har Hardanger Folkeblad 31 sider, Norhordland 35 sider og Strilen 55 sider. Jeg har sluttet å abonnere på Hordaland som kommer ut på Voss, men av hva jeg erindrer, hadde også denne lokalavisen omtrent det dobbelte sidetall som Os & Fusaposten

Dette sidetallet varierer noe, men de andre avisene som jeg har nevnt, har jevnlig omtrent dobbelt så mye stoff som Os & Fusaposten. Prisen for disse lokalavisene er omtrentlig på samme nivå. Men ut fra stoff og innhold så burde de andre lokalavisene kostet dobbelt så mye, eller omvendt - Os & Fusaposten kostet det halve.

Ja, slik ser mitt virkelighetsbilde ut. Jeg understreker at det er mitt syn og mine tanker og vurderinger.

Nå kjenner jeg ikke til hvor mange sider og hvor mye stoff Os & Fusaposten i tidligere tider har levert. Men i forhold til andre lokalaviser som jeg har nevnt, så undres jeg: Det skjer jo like mye i vårt lokalmiljø som i de andre distriktene. Hvorfor er da stoffet og sidetallet kun det halve?

Det har jo den fordel at jeg blir fort ferdig med avisen og kommer meg opp av godstolen eller sofaen. Men det hadde vært hyggelig med minst en halvtime til med lokalstoff.

Det kan synes som om veien dit er kronglete og lang. Det ideelle ville være, som opprinnelig tanke var, at eierskapet og engasjementet var forankret lokalt. Lokalavisen er en nyhetsformidler for folket rundt Bjørnafjorden og de utflyttere som har sine røtter her. Skal lokalaviser være profitt for utenbygds eller være den lokalavisen som den var tiltenkt fra starten?

Selvfølgelig vil de som bor utenbygds og har kjøpt seg opp i avisen, hevde at det ikke er profitt som ligger bak, men kun genuin interesse for avisen, folket og området. Men de vil aldri nå lengre enn til knærne på de ildsjeler som startet og utviklet avisen til beste for regionen.

Artikkelen held fram under annonsen.

Det burde være god grobunn for en ny avis med lokalt eierskap, lokal tilstedeværelse, lokal administrasjon, lokale journalister og lokale eiere.

Vi er jo alle blitt Bjørnafjorden-folk og det burde være tid for en lokalavis med navn Bjørnafjorden rundt, Bjørnafjorden nytt, Bjørnafjordingen eller noe i den retning.

Jeg ser fram til lokalt eierskap, lokalt stoff, dobbelt så mange sider og en time mer på sofaen.

Tor Reinhard Torvund

Strandli/ Strandvik