DEBATT
Lysekloster IL - bak ryggen på bygda
En respons til intervju av styreleder Bjørn Samdal 19. desember, samt den siste tids økonomiske utvikling i Lysekloster IL.
Lysekloster Idrettslag har de siste 10 årene ofte vært i medienes søkelys, som regel på grunn av gode sportslige resultater av et hardtsatsende og ambisiøst A-lag.
Resultater som strengt tatt ikke skulle vært mulig i en bygd med 1.666 sjeler (1.1.2022), men som likevel har lykkes gjennom en godt kjent hemmelighet; pengegaver fra Trond Mohn.
Tribune med 600 seter under tak, kunstgressbane med klargjort vanningsanlegg, flott kiosk og nyeste etablissement på campus, en vaskekte supportershop.
For et eventyr, sportslig i hvert fall.
Men ingen trær vokser inn i himmelen. I sommer kom det frem at støtten fra Trond Mohn ble trappet ned og regningene tårnet seg opp.
Konkursspøkelset hang over klubben, med frierferd til private og kommune som resultat.
En måtte redde A-laget som nå hadde klart å arbeide seg opp på landets tredje høyeste nivå.
Byttehandler med penger mot fotballbane ble foreslått til kommunen, en kommune med historisk dårlig økonomi.
Ikke uventet ble forslaget avslått, med påfølgende ramaskrik om forskjellsbehandling kontra andre idrettslag i kommunen.
At Lysekloster IL hadde mottatt minst 70 millioner kroner i gaver siden 2008 og likevel endt opp med mange millioner i gjeld var mindre viktig, mente styret.
I søknadspapirene til kommunen kom det frem at idrettslaget hadde høy gjeld til fem privatpersoner, noe som er uvanlig.
Enda mer uvanlig var det at styret ikke ville oversende eller vise dokumentasjon på årsmøtevedtakene for å ta opp disse lånene.
Ingen i idrettslaget kunne heller erindre at dette hadde vært årsmøtesaker de siste tre årene.
For den uinnvidde sier NIFs lov at «Disposisjoner av vesentlig betydning, ekstraordinær karakter eller betydelig omfang i forhold til organisasjonsleddets størrelse eller virksomhet, kan kun vedtas av årsmøtet/tinget.»
I intervjuet med Os & Fusaposten 19. desember kom sannheten frem. Det fantes ingen vedtak. Styret anså seg dermed som hevet over årsmøtet, idrettslagets høyeste myndighet. Og få vil vel være uenige i at opptak av spontane, private lån på rundt en million kroner er av ekstraordinær karakter.
Mange spillere i Lysekloster har vært tekniske kunstnere, men at styreleder også behersker overstegsfinter, er tydelig.
Han og styret har på spalteplass i intervjuet klart å overliste både årsmøtet (som øverste organ i klubben) og NIFs lovverk om ekstraordinære økonomiske disposisjoner.
Og ikke siden Roy Keane stemplet Haaland sr. har man sett en mindre angrende synder til forseelsen.
Tidligere denne høsten har det vært påpekt av breddeidretten at styret tilsynelatende ønsker å hindre innsyn i idrettslaget: Årsmøtepapirer under streng kontroll på klubbhuset og ikke noe mer enn det absolutte lovpålagte minimum av promotering for årsmøtet i forkant.
Og dette bestemt av et hovedstyre forankret i A-laget og ikke bredden. (Styret består blant annet av speaker på A-lagskamper, A-laget sin trenerassistent, kioskansvarlige, og andre som jobber inn mot A-laget).
Det overnevnte er i hvert fall umusikalsk, om enn innenfor lovverket. Opptak av lån uten årsmøtevedtak er det ikke.
Vi tør å drømme stort i Lysefjorden, og satser på at neste Haaland, Warholm eller Hegerberg oppfostres på Lysekloster Stadion.
Vårt ønske er at deres interesser blir ivaretatt av et styre som legger til rette for innsyn, drift i tråd med NIFs regelverk, reell medvirkning i breddeidretten og en mulighet til å kommunisere uavhengig av lokalavisene.
Så i denne juletid håper vi at det i nissesekken til Lysekloster IL ligger gaver, og ikke flere ubetalte fakturaer, brente broer og mislighold.
Lene Jellestad
Stig Eri Mikalsen
Jarle Råheim
Lars Oktander Sperrevik
Torgeir Hasås
Barnefotballtrenere i Lysekloster IL