Mysteriet om hullet som ble borte!
Overskriften kan lyde som en spøk. Ja, for et hull er jo ingenting, bortsett fra et hull og hvordan kan «ikke noe» bli borte? Er det en illusjon, kanskje?
Litt bakgrunn: Tirsdag 5. februar 2013 vedtok Os kommunestyre at bro over Bjørnafjorden, som en del av Hordfast, skulle utredes både for det indre og midtre alternativet. Det indre, litt enkelt sagt, skulle gå mellom Eikelandsosen og Lønningdalområdet. Det midtre alternativet gikk fra Reksteren med «landing» i Søre Øyane/Røtinga. På forhånd var flere representanter, bl.a Høyre sine, blitt rådet til å stemme for det indre alternativet mens Frp sine representanter hadde bestemt seg for det midtre. Mye tydet på at det indre alternativet ville få flertall. Flere representanter hadde også antydet at de ville lenke seg fast til bropilarer dersom broen «landet» i Søre Øyane/Røtinga.
I stedet ble et nytt alternativt for midtre fjordkryssing, lansert av Frp, trukket opp av «hatten»: Ilandføring til et hull i Bjørnatrynet med tunnel som skulle dukke opp et sted på Moberg. Et slags kompromiss for å spare naturområdene i Søre Øyane, men et alternativ som Vegvesenet ikke hadde utredet og som ikke siden heller er blitt utredet.
Artikkelen held fram under annonsen.
En listig og godt regissert «maskirovka» (russisk for skinnmanøver, en setter i gang prosesser som synliggjør en front, et angrep, i den hensikt å avlede oppmerksomhet fra en annen front og et annet hovedangrep). Dette «alternativet» fikk knappest mulig flertall (H+Frp). Jeg, som den gang representerte Høyre, stemte med opposisjonen.
Derav overskriften «.......hullet som ble borte»! Alle som stemte for dette alternativet, kunne da i etterkant si at «ja, ja, det ble dessverre Søre Øyane/Røtinga, men vi kjempet for landing i Bjørnatrynet». Vel vitende at dette alternativet ikke var eller ville bli utredet, men egentlig bare var en illusjon. Hvor er det blitt av dette engasjementet? Har vi hørt om dette «alternativet» de siste årene og hva kan forkjemperne for «hullet» i Bjørnatrynet vise til?
Det er senere blitt vedtatt en statlig reguleringsplan. Vanligvis er jeg ikke tilhenger av omkamper. Omkamper kan både forsinke prosesser og føre til at prosjekter blir dyrere. Imidlertid kan kunnskap nødvendiggjøre at en på nytt ser på alle forhold og når nye argumenter kommer til. Særlig når det er snakk om store kostnader samt natur- og miljømessige forhold og konsekvenser.
De siste 18 måneder med pandemi har ført noe positivt med seg. Blant annet er behovet for å reise blitt betydelig mindre. Særlig er behovet for jobbreiser blitt redusert. Hjemmekontor er blitt mer vanlig og akseptert, behov for store kontorer/bygninger er blitt mindre. Mange av disse står tomme mesteparten av døgnet. Det er ikke bærekraftig.
Det er heller ikke lenger like akseptert å reise fra f.eks Stord til Oslo via Flesland for å gjennomføre et fysisk møte. Som samfunn har vi gjort digitale fremskritt under pandemien som ellers ville tatt flere år. Digitale møter ser vi i stor grad overtar for fysiske møter der dette er mulig. De aller fleste er brukere av digitale tjenester og verktøy. Digitale møter på bl.a «Teams» er både billigere, tidsbesparende og ofte mer effektive. Vi skal ikke tilbake til «normalen», men frem til en ny normal når samfunnet igjen åpner opp etter pandemien.
Det er også en betydelig miljøgevinst ved å redusere reiser med bil og fly.
Et annet moment er at antall reisende (les: biler) på sambandet Sandvikvåg-Halhjem har gått jevnt ned siden 2017. På sambandet Venjaneset-Hatvik har imidlertid det motsatte skjedd, dvs antallet har i tilsvarende periode gått jevnt opp (kilde:ferjedatabanken.no/Statistikk).
Dagens regjering «rusher» nå på for å få fattet et bindende vedtak om Hordfast med det midtre alternativet som trasé.
Artikkelen held fram under annonsen.
Det er valg 13. september. Det er på høy tid å se på det indre alternativet på nytt!
Godt valg!
Olav Kvinge
