Når gjelder egentlig personvernet for Bjørnafjorden kommune?

Det er nesten så jeg ikke helt tror hva jeg leser.

Jeg er en av foreldrene som snakket med Statsforvalteren i forbindelse med det mye omtalte tilsynet av en skole i Bjørnafjorden. Jeg er, slik jeg har forstått det, en av mange, og sender dette innlegget anonymt fordi det nettopp er viktig for oss som både varsler og informerer, at personvernet vårt ivaretas.

Derfor leser jeg med både sjokk og stor overraskelse at vår egen skolesjef i kommunen, Janne Eik, i sin indignasjon over Statsforvalterens «frekkhet» i å offentliggjøre et offentlig dokument, før kommunen fikk sjanse til å komme med motsvar, faktisk fremmer et krav om å få innsyn i foreldresamtalene som Statsforvalteren har hatt i denne saken. Og med det, slik jeg leser hennes uttalelse til Os & Fusaposten, navn og hvilke barn det gjelder. Og hvor mange foreldre som Statsforvalteren har snakket med. Det er så jeg nesten ikke helt tror hva jeg leser.

Dersom mitt barn blir utsatt for en hendelse på skolen av en medelev, får vi beskjed om kun dette – at det var en hendelse med en medelev. Ikke om det var en han eller hun eller hen, ikke om det var i samme klasse, samme trinn eller annet, og ingen informasjon om medelevens foreldre er informert. Detaljer om selve hendelsen gis kun hvis den ble observert av en av skolens ansatte. Begrunnelsen? Personvern.

På foreldremøter blir vi aktivt forhindret i å snakke for mye og for høyt om egne barns opplevelser på skolen, med begrunnelse personvern.

Vi må selv se hvilket navneskilt som henger på pulten ved siden av vårt barns, når vi er på foreldresamtaler, for å få lov til å vite hvem barnet vårt sitter ved siden av hver dag på skolen. Begrunnelse? Personvern.

Vi får ikke vite navnene til de barna våre leker sammen med på skolen hver dag, med begrunnelse personvern. Har de opplevd noe positivt med en venn i skolegården, så blir heller ikke det delt med navn og annen info. På grunn av personvern.

Kommer barna våre hjem med blått øye på grunn av slag, tårefulle ansikter på grunn av slemme ord, eller annen mobbing, så er vi 100% avhengig av at barnet selv klarer å fortelle oss hvem det var og hva som skjedde, for den informasjonen får vi ikke av skolen. Begrunnelse? Personvern.

Og da er vi veldig heldige om vi har telefonnummer, navn eller kontaktinformasjon til foreldrene til de involverte partene, da skolen ikke utleverer dette til foreldregruppen i starten av skoleåret. Og begrunnelsen? Jepp, helt rett, personvern.

Så da vil jeg veldig gjerne vite, hvorfor det er én regel for skoleeier, og én regel for våre barn og oss foreldre?

Hvorfor skal vi som foreldre godta at vi må leve i uvitenhet en stor prosentandel av barnets skoleår, fordi skolens personvernregler er så strenge som de er, og samtidig måtte lese at skolesjefen ønsker innsyn i private samtaler foreldre har hatt med Statsforvalteren, fordi man er indignert på en manglende deling av informasjon?

Dere er irritert fordi Statsforvalteren ikke gir dere fripass og sier alt er bra på skolen deres? Synd!

Dere stiller spørsmålstegn til alvorsgraden fordi det jo kan hende det kun er snakk om en eller to foreldre de har snakket med? Det er en eller to for mye!

Hva slags signaler sender dere til oss foreldre når dere sier dette?

Og sist, men ikke minst, dere reagerer på at foreldrene, tilsynelatende uten begrunnelse, stiller spørsmålstegn til ressurser i skolen?

Det er våre barn som må sitte med hendene i været halve klassetimen fordi det ikke er nok voksne til å hjelpe dem. Det er våre barn som må gå inn i et klassemiljø fylt av stygge ord, slag og dårlige holdninger hver dag.

Det er våre barn som må vente mens lærer må løpe ut etter barna som ikke vil komme inn, løper ut i raseri eller kaster stoler og bord, og som da må finne seg i å sitte stille som en mus og vente til stormen går over, fordi det ikke er en annen voksen i klasserommet der som kan ta seg av de som ikke utagerer.

Skam dere, som sitter og sier at vi skal stole på at dere som skoleeier ivaretar våre barns sikkerhet, og samtidig går ut og protesterer på enhver kritikk dere får på det motsatte.

Skam dere, politikere, som ikke kaster alt dere har av ressurser inn i skoleverket, fra 1.- 10.klasse, for å sørge for at ingen blir glemt, ingen blir mobbet, ingen blir ignorert, at alle lærer noe – og ikke minst, for å sørge for at ikke våre dyktige lærere blir utbrente og sykemeldte fordi det er for mye å ta på seg, med for lite ressurser.

Dere trenger ikke å lure en gang på om det var kun en eller to foreldre som snakket med Statsforvalteren denne gangen.

Bruk heller energien på hva dere kan gjøre for å snu trenden i skolene du og din administrasjon, og politikerne som styrer her, har ansvar for.

Forelder