Nye virkemidler: Ti år etter terroren i Regjeringskvartalet og på Utøya, meiner Bjørnafjorden Ap det er på tide med eit oppgjer. – Vi må få en politisk vilje til å utrede og iverksette nye virkemidler i møte med falske nyheter, hatefulle ytringer og trusler, skriv partiet i dette lesarbrevet. Foto: Colourbox

Politisk terror i Norge

22. juli 2011 ble Norge rammet av et dobbelt terrorangrep, rettet mot Regjeringskvartalet og AUF sin sommerleir på Utøya. Angrepet er det verste i landets historie etter andre verdenskrig.

Terroristen drepte til sammen 77 mennesker og skadet minst 153 andre.

Terroristen Anders Behring Breivik brukte terror for å oppnå et politisk mål gjennom vold, eller trusselen om vold. Han brukte terror for å få samfunnet til å endre seg. Han planla og gjennomførte terrorangrepet aleine. Under avhørene forklarte han at han er høyreekstrem og hater at muslimer får oppholdstillatelse i Norge.

Terroristen hatet det politiske partiet Arbeiderpartiet sterkt. Han syntes partiet sviktet Norge ved å ha en forrædersk asylpolitikk.

I 2011 var Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet statsminister i Norge. Derfor gikk bomben av utenfor hans kontor.

I tillegg var sommerleiren på Utøya holdt for Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF.

Ti år etter

Ti år etter er det mange som sliter. AUF har stått veldig aleine om at vi trenger å ta et oppgjør med det som gjorde volden og terroren på Utøya og i Regjeringskvartalet mulig.

Vi har gått i rosetog og mintes ofrene. Vi har prøvd å forstå hvordan et menneske oppvokst i Norge, kunne utføre slike groteske handlinger som han gjorde.

Vi har kanskje ikke gått i dybden på det høyreekstreme, og tatt et oppgjør med det.

Det er viktig å vite at høyreekstremisme består av veldig ekstreme ideologier som gjerne forbindes med antidemokratiske holdninger, rasisme, fremmedfiendtlighet, etnisk nasjonalisme og politisk vold. Som ekstremist synes man det er greit å bruke vold og drepe andre mennesker for å oppnå politiske mål.

I rettsaken etter 22. juli uttalte terroristen at han skulle ønske han hadde skutt flere. Ingen ting tydet på at han angret. Retten slo fast at han var tilregnelig.

Artikkelen held fram under annonsen.

Om 22. juli har lært oss noe, så er det at hat kan føre til handlinger.

I disse dager hører vi stadig om at mange Utøya-overlevende har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at én av tre Utøya-overlevende har mottatt hatefulle ytringer eller trusler.

75 prosent av disse setter meldingene i sammenheng med at de var på Utøya 22. juli.

I boka «Aldri tie, aldri glemme» kommer det tydelig fram at det er Arbeiderpartiet som fikk mest hets og hat etter Utøya. Arbeiderpartiet og AUF er flere ganger blitt anklaget for å «dra 22. juli-kortet» for å vekke sympati. Når dette utsagnet har blitt brukt av ulike politikere og programledere, er det faktisk slik at truslene har haglet mot ofrene for terroren på Utøya. Det kan nettpatruljen til Kripos fortelle.

Ti år har gått siden terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og AUF sin sommerleir på Utøya.

AUF har gitt ut boka «Aldri tie, aldri glemme». Ti år etter terroren. Boka påpeker blant annet terrorens konsekvenser og de dype historiske røttene bak terroristens ideologi. AUF kommer med en sterk appell om at vi må kvitte oss med den kollektive berøringsangsten.

Har vi vært for unnvikende? Det kan forklares med at vi har vært redd for å diskutere fordi temaet er vanskelig.

Samfunnsproblem

Det er et samfunnsproblem at mennesker med samfunnsengasjement blir utsatt for hat og sjikane.

Dette gjelder både for mange aktive politikere og journalister.

Det må vi alle ta et oppgjør med. Slik kan vi verne om demokratiet vårt.

Artikkelen held fram under annonsen.

PST har sett at antall nordmenn som har forståelse og uttrykker støtte for høyreekstrem terror, er økende. Derfor er det kanskje ikke så rart at flere etterlyser et skikkelig oppgjør med tankesettet som førte til 22. juli.

Det er viktig at terrorangrepet 22. juli og politisk ekstremisme blir viet oppmerksomhet.

Vi må få en politisk vilje til å utrede og iverksette nye virkemidler i møte med falske nyheter, hatefulle ytringer og trusler.

Ti år etter er tiden moden for det.

Vi håper alle får en verdig markering.

For styret i Bjørnafjorden Ap

Agnete Digranes Aarvik

Bjørnafjorden AUF

Vegar Klyve