Politikerkrise: Vi har en helt unødvendig politikerkrise, skapt av troen på et grønt skifte som vil være med og rasere arven til våre etterkommere.

Svar på leserbrevet "Kjære Nils Ove Lauvik": Vi vil ikke ødelegge norsk natur

Vindkraft på land har vist oss hvor mye som må ødelegges for å sette opp vindparker. Lokalsamfunn har protestert, men ikke blitt hørt.

Flytende havvind er fortsatt en umoden teknologi, og en av de mest kostbare teknologiene for fornybar energi som er aktuell for Norge.

Vi ser at driften av slike vil være avhengig av betydelige subsidier, direkte og indirekte offentlige overføringer.

Artikkelen held fram under annonsen.

Les også
Kjære Nils Ove Lauvik
Les også
Havvindsatsingen, symbolpolitikk og miljøkatastrofe

Vindkraft er ikke løsningen for Norge.

En av Industri- og Næringspartiets (INP) grunnleggende visjoner er å bevare miljøet. Vi forstår at Norge ikke kan redde Europa eller klimaet med vindkraft i Norge.

Det klimaproblemet vi har, er at det innføres dyre, meningsløse tiltak, som har liten, eller ingen effekt på klima, men vil ha en enormt stor negativ effekt på natur og miljø.

Vindkraft, både på hav og land, har store negative virkninger på den arven som vi skal gi til våre barnebarn.

Vi har ingen kraftkrise i Norge, og det får vi heller ikke i årene som kommer. Det vi har, er en helt unødvendig politikerkrise, skapt av troen på et grønt skifte som vil være med på å rasere arven som vi burde være forpliktet til å ta vare på og gi videre til våre etterkommere.

Les også
Endelig! Storsatsing på havvind for klimaet!

Noen i Norge vil ha storsatsing på vindkraft, uten å vite hva konsekvensen blir for kommende generasjoner.

Vi er, med den satsingen som gjøres nå, i ferd med skusle bort den arven.

Vindkraft er ustabil kraft. Alle tror at det blåser hele tiden på havet, men det er faktisk ganske sjelden at det blåser slik at vi kan få en god og stabil strømproduksjon.

Artikkelen held fram under annonsen.

Vi må ha forskning og teknologiutvikling, men vi må ta det i rette rekkefølgen.

Nå bare forsøpler og raserer vi det som vi er avhengig av for å leve, jorden.

Hva skjer når barnebarna arver alt søppelet som vindkraften fører med seg? Alt som settes opp, må også ryddes bort en gang.

Hvem skal plukke ut microplasten av fisken? Hva skjer med livet i havet, om havet blir overfylt med vindkraft, forankring, trafikk ut og inn, både under bygging, vedlikehold og nedriving? For ikke å glemme risikoen for havari og oljesøl.

Det vil jo være ganske flaut, hvis vi en gang i fremtiden må si til våre barnebarn at vi visste om microplast, støy, elektromagnetisk stråling, og at vi ble advart fra mange hold om å gjøre dette eksperimentet, som vindkraft er mot vår natur, artsmangfold, livet på hav og land. Vi visste, men vi gjorde ikke noe med det.

Nils Ove lauvik

Bjørnafjorden INP