Tanker om liv, helse og beredskap

Det er skremmende at det er på et så dårlig grunnlag de folkevalgte skal ta viktige avgjørelser som omhandler folks liv og helse og beredskap.

En av myndighetenes viktigste oppgaver er å sørge for innbyggernes sikkerhet, men hva er beredskap? Er det bare et fint ord man bruker når noen tenker på alt som kan gå galt og hvordan vi kan beskytte oss mot det?

«Forskrift om kommunal beredskapsplikt» sier i §1 at «Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.»

Videre heter det i §2 at «Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen».

Den politiske posisjonen har nå lagt frem sitt budsjett og forslag til kutt. Det hevdes at «legevakt i Eikelandsosen ikke er bærekraftig».

Oisann! Ikke bærekraftig? Håper andre enn oss satte kaffen i halsen da vi leste denne uttalelsen. Samtidig uttales det at «Ein utvida og kvalitetssikra ROS-analyse (eventuelt utarbeidd med ekstern bistand) må leggjast til grunn for tiltaka». Det konkluderes altså på forhånd samtidig som at en «bestiller» en ny ROS-analyse. Er det en erkjennelse at den ROS-analysen som ligger til grunn for konklusjonen og forslaget om nedlegging ikke er god?

Risikoanalysen (ROS) som ble presentert i forbindelse med forslaget om nedleggelse av legevaktordningen i Eikelandsosen er lite imponerende og kan i beste fall ses på som en «Table-top»/papirøvelse der en har sittet rundt et bord og spilt de forskjellige rollene/aktørene.

Det står i innledningen at den er «Laga av eining legevakt og legesenter med brei involvering». I den forbindelse kunne vært interessant å få kunnskap om i hvilken grad og på hvilken måte for eksempel vernetjenesten, relevante ledere, omegnskommunene Samnanger og Tysnes samt operativt personell har vært involvert i ROS-analysen. En ROS-analyse som er høyst mangelfull på flere områder.

Det er svært vanskelig å få øye på den «breie involveringa». For eksempel har en satt sannsynlighetskoeffisient på 5. Når denne er på 5, betyr det at risikoen er «Svært sannsynlig». Når i tillegg konsekvensen også settes til 5, betyr det at risikoen vurderes til svært kritisk. Det betyr normalt at tiltak skal iverksettes og «overføres til handlingsplan». Joda, greit det, men når tiltak iverksettes, skal tiltakene også risikovurderes for så å ende opp med en «akseptabel restrisiko». Hvor er denne?

Det er riktig nok ført opp noe som benevnes «oppfølging-handlingsplan», men det er så syltynt og på det nærmeste useriøst, at det helst burde vært fjernet og erstattet med «vi avventer».

Ett av tiltakene er «videreutdanne akuttsykepleiere i Fusa». Alvorlig talt, det er et tiltak som i beste fall kan settes inn når videreutdanningen er ferdig og en har tilgjengelig personell.

Et annet tiltak er «bakvakt lege». Vil «bakvakt lege» ha en risikoreduserende innvirkning på «lengre transporttid til legevakt på natten»? Hvordan vil nedleggelse av Fusa LV påvirke omegnskommunene som Samnanger, Kvam, Tysnes etc. Har disse tatt del i ROS-analysen eller uttalt seg?

I dag har Norge i underkant av 20.000 tilfluktsrom med plass til cirka 2,5 millioner personer. I 1998 fjernet myndighetene kravet om at offentlige bygg må ha tilfluktsrom. Dermed har antallet tilfluktsrom stått på stedet hvil. Behovet for tilfluktsrom er større nå fordi en høyere prosentdel av befolkningen er sivilister og færre er stridende, det vil si at bare ca 13-14% nå avtjener verneplikten. Likevel tyder mye på at det mangler tilfluktsrom til ca halve Norges befolkning og at viktige byområder/forretningsområder mangler helt tilfluktsrom på grunn av byggestans.

Et krav var likevel at de eksisterende tilfluktsrommene skulle vedlikeholdes, men det er svært varierende tilstand på de som er - mange er i dårlig stand og det mangler personell til å klargjøre og drifte tilfluktsrommene.

I Bjørnafjorden kommune er det plass til ca 21% av innbyggerne. Kravet til operativitet/klartid er 72 timer, altså hvor lang tid det trengs for at tilfluktsrommet er operativt og kan ta imot og beskytte mennesker.

«…Det er ikkje gjort noko med tilfluktsrom sidan tidleg på 2000-talet, sa kommunedirektøren i mars i år».

Det er også flere ganger rettet henvendelse til kommunen og dens ansvarlige og relevante ledere om status på tilflukt- og dekningsrom. Både de kommunen direkte har ansvar for samt om kommunen har oversikt over eventuelle private slike fasiliteter. Det registreres intet svar tilbake.

Gjør kommunen, herunder de styrende og ansvarlige politikerne, som strutsen og stikker hodet i sanden ved at vi antar at kravet om at de eksisterende tilfluktsrommene som skal vedlikeholdes, ikke blir oppfylt?

Vi er alle enige om at god beredskap er viktig, for ting skjer. Privatpersoner har forsikringer i tilfelle ting skulle skje, men samtidig er mennesket slik konstruert at det er lettest å tenke ”det skjer ikke meg». Nå virker det som kommunen kutter alle ”forsikringsordinger” ved å kutte ut beredskapen. På et overordnet plan har nemlig også kommune og stat ansvar for sine innbyggere. Dette er regulert i lovverk, hvem som er ansvarlig for hva.

Det har vert mye skrevet om beredskap siste tiden jamfør budsjettet til kommunen. Men det som virker å være en rød tråd, er mangel på innsikt og mangel på respekt for de som hver dag hele året, selv når du spiser julemat, gjør en jobb for den daglige beredskapen.

Menneskene som står alene med avgjørelser de fleste slipper tenke på, mennesker som møter andre mennesker i skjebner du slipper forholde deg til. Dette er en del av jobben deres, og de gjør det med glede for andre, men alt har sin pris. Å forringe beredskapen i distriktene og pålegge mer på allerede strekte linjer, er svært uklokt.

I kommunen er allerede helsetjenestene skjært til et minimum. Nå er det legevakten i «gamle» Fusadelen av kommunen som skal stå for tur sammen med brannvesenet.

En viktig del av beredskap er å ha rett folk på rett sted og til rett tid. Så nedbemannet alt er i dag, vil det være flaks og dugnad om ting skulle gå greit fremover. Er det slik vi skal ha det?

Vi etterlyser erkjennelsen av at kompetanse er viktig og at det faktisk ikke er lett å erstatte en sykepleier, en lege eller en brannmann med de rette erfaringene når en skal gjøre nedskjæringer. Folk står ikke i kø for å jobbe i distriktene. Derfor burde en heller ha en føre var-holdning i stedet for å «tukle» med ting som fungerer. Forebygging heter det, samt å sikre gode arbeidsrammer. Disse menneskene styres ikke av profittjag, men et genuint ønske om å gjøre en forskjell. Da hjelper det ikke å skjære ned slik at integriteten i fagene og samvittighet står på spill.

Vi sitter med flere spørsmål enn svar etter at vi har lest dette dokumentet, og det er skremmende at det er på et så dårlig grunnlag de folkevalgte skal ta viktige avgjørelser som omhandler folks liv og helse og beredskap.

Det er mange ting en kan si om beredskap. Det kan synes som at kommunen ikke ønsker en god beredskap når de velger disse kuttene. Den «akseptable rest-risikoen» kan raskt være å akseptere at liv vil gå tapt eller at den økonomiske byrden av invaliditet eksempelvis påføres andre.

Er dette akseptabelt for «Folk flest»?

Cathrine Johannessen Røsland

Olav Kvinge

Bekymrede innbyggere i Bjørnafjorden