Vi har ingen garanti. Vi vet ikke når skjebnen rammer oss

I morgen kan det være du som leser dette, du som forvalter kommunens budsjett eller noen av dere som sitter i kommunestyret.

When I get older losing my hair many years from now.

Sånn starter The Beatles en av sangene sine, skrevet av John Lennon og Paul McCartney.

Mange Bjørnafjordinger er vokst opp med bl.a The Beatles.

Så, har vi garanti for hvor gamle vi blir, om vi fortsatt har noe hår igjen på hodet, hvor friske vi holder oss fysisk og psykisk og om og når vi vil trenge hjelp fra omsorgstjenestene i kommunen vår?

Nei, det har vi definitivt ikke. Flere får demens.

Hva tenker dere med? I hvert fall ikke sunn fornuft og hjerte.

I morgen kan det være du som leser dette, du som forvalter kommunens budsjett eller noen av dere som sitter i kommunestyret og tar avgjørelser på vegne av innbyggerne, som vil trenge all hjelp og tilsyn omsorgstjenesten kan tilby.

Som sagt; vi har ingen garanti. Vi vet ikke når skjebnen rammer oss.

Mitt spørsmål i disse nedskjæringstider er: Sparer kommunen seg til fant? Ivaretar de brukere og ansattes helse?

Jeg har selv jobbet i helsevesenet. Jeg har hatt utallige travle vakter uten mat, drikke eller mulighet for toalettbesøk uansett når på døgnet, høytid eller helg, overtid og doble vakter m.m.

På disse nær 50 årene jeg har vært i helsevesenet, er bemanningen blitt redusert, litt og litt. Færre på jobb, flere arbeidsoppgaver, mer og mer dokumentasjon. Flere og flere med ulike diagnoser å ivareta.

De ansatte, stakkers, som strekker seg meget, meget langt, blir utslitte, har dårlig samvittighet og ofte ender det i sykefravær. Da er spørsmålet: Har en tid og får en tak i ekstrahjelp og er det budsjett til ekstrahjelp?

Min mann har langtkommet Alzheimer. Han var ikke gammel da vi fikk mistanke. Det har gått fort. Mye skjedde på få dager i høst. Akuttplass på Fusa bu- og behandlingssenter, deretter fast plass på avd. Bergheim på Lurane. Vi var heldige som fikk plass. Han fallerte raskt kognitivt.

Han har alltid vært i god fysisk form. Det ble et stort problem for avdelingen. Han stakk ofte av. Avdelingen måtte på leting, minst to fra personalet. Da var én av personalet igjen i avdelingen. Den som var igjen, skulle da ivareta flere brukere med demens. Mannen min var ikke alltid samarbeidsvillig når de fant han.

Det er krevende å jobbe med demente brukere. Det kreves nok hender, øyne, hjerter og ikke minst tålmodighet.

Kommunen har besluttet å spare penger. Det vil si at fra å være tre ansatte på gruppen, blir de nå to som skal ivareta brukerne. Stikker mannen min av igjen, blir det i prinsippet ingen igjen til å ivareta de gjenværende brukerne i avdelingen. Da er det vel ledelsen i kommunen som må være behjelpelig og stille?

Har ledelsen tatt høyde for ekstravakter i budsjett? Det koster. Jeg vil tro mer enn dagens antall ansatte i avdelingen. De gjør en formidabel jobb! Ta vare på hver og en.

Hva kan ledelsen om demens og geriatri? Har dere tenkt konsekvenser?

Med utslitte og sykemeldte arbeidstaker, hvem skal da ivareta brukerne? Hvem vil utdanne seg innen helse? Det er kjent at færre søker seg til slik utdanning. Hvem skal da ivareta dere som styrer kommunen når dere trenger det? Livet skjer.

En dement er ofte lite samarbeidsvillig, kan være urolig, utagerende og aggressiv. Vedkommende endrer personlighet. Verdens snilleste kan bli aggressiv og utagerende.

Er de ansatte forsikret mot skader på jobb?

Personlig hygiene blir vanskelig å opprettholde. Det er ikke lenger noe særlig forskjell på ditt og mitt. Flere demente har også ulike, andre diagnoser å ta hensyn til.

Rommene i avdelingen vaskes én gang i uken. Jeg har registrert at personalet har måttet vaske brukernes rom andre dager. Da blir det mindre tid til brukerne. Hva når en går til lunsj? Da må den gjenværende takle samtlige brukere og ha øyne i nakken.

Om noen stikker av, hvem skal da reise på leting? Politiet? De har mer enn nok.

Det må ofte være mer enn én person på én bruker. Hva da med de resterende brukerne som ikke har tilsyn?

Hvordan vil dere i ledelsen i kommunen at deres kjære skal ha det, og ikke minst, hvordan vil dere selv ha det i alderdommen?

Jeg foreslår at dere over en lengre periode tar dere jobb på Lurane i en avdeling der dere vil redusere bemanningen fra tre til to ansatte.

Riktig god vakt! Håper helsen holder!

Pårørende